Når vi ser, er hele synssansen vår i aktivitet. Synssansen er et viktig og komplisert "instrument". Grovt sett består den
av tre hovedelementer, nemlig øyet (øyeeplet), synsnerven og synssentret i bakre del av hjernen.
Øyet har seks ytre øyemuskler. De gjør at vi rakst kan flytte blikket mellom forskjellige gjenstander og at øynene beveger
seg riktig i forhold til hverandre. Når vi ser på en gjenstand, sørger fremre del av øyet for at lyset fra gjenstanden brytes
slik at det dannes et skarpt bilde på netthinnen. På netthinnen aktiviseres de lysømfintlige sansecellene og netthinnebildet
bearbeides. I form av nervesignaler overføres bildet via synsnerven og synsbanene til hjernens synssenter. Her registreres
signalene fra netthinnen og sendes videre til andre deler av hjernen. Hjernen tolker alle impulsene blant annet ved å sammenlikne
med tidligere synsinntrykk. Først nå oppfatter vi det vi ser.
Skal synet fungere optimalt, må det ha gjennomgått en normal utvikling og sluppet unna alvorlige øyesykdommer, skader eller
annet som kan gi negativ påvirkning.
Det antas at spedbarn ser dårlig de første ukene av livet fordi synet ikke er blitt stimulert og utviklet. Allerede ved seks
ukers alder kan barn oppnå øyekontakt på kort avstand, og etter hvert som barnet bruker øynene blir synsevnen stadig bedre.
Uklar øyelinse, store brytningsfeil eller skjeling kan påvirke synsutviklingen. Dersom barnet får behandling tidlig, kan synet
likevel få ett normalt forløp.
Varig svekket syn hos barn skyldes ofte arvelige tilstander eller skader som kan ha oppstått under svangerskapet. Nedsatt
syn henger som regel sammen med endringer i øyet eller synsnerven, men også ulike skader i hjernen kan føre til synshemning
(cerebrale synsvansker). En stor andel av synshemmede barn har andre funksjonshemninger i tillegg.
En person med normalt syn henter svært mye informasjon fra omgivelsene ved hjelp av synet. Barn lærer blant annet ved å imitere
omgivelsene sine ved å observere kroppsspråk og ved å se hvordan oppgaver utføres. Gjennom synet får barn begreper om form,
farge, størrelse, vekt, lukt, konsistens og smak. Har man først lært hvordan en appelsin er, kan synet alene fremkalle alle
de andre assosiasjonene. Nedsatt syn kan påvirke barnets læring og utvikling.
Selv om et barn har hatt normal synsutvikling de første årene, kan både arvelige forhold, sykdommer og skader føre til synshemning
når barnet er blitt eldre.
Ved mistanke om nedsatt syn er det alltid viktig å lete etter årsaken. I mange tilfeller kan tilstanden behandles. Dette må avklares før det søkes om andre tiltak, for eksempel hjelpemidler. Øyelegen stiller som regel diagnosen og har ansvaret for medisinsk behandling. Aktuelle tiltak for synshemmede kan være tilrettelegging av omgivelsene, innlæring av nye teknikker, bruk av hjelpemidler og alternative metoder for kommunikasjon (forsterke bruken av auditiv og taktil kommunikasjon).
Gode løsninger og tiltak forutsetter kunnskap om barnets synsfunksjon og en kartlegging er derfor nødvendig. Den utføres vanligvis av fagpersoner på synsområdet som øyelege, synspedagog, optiker og ortoptist. Kartleggingen viser vanligvis også om barnet kan ha nytte av en brillekorreksjon, eventuelt kontaktlinser.
Dersom barnet har problemer i tillegg til synet, blir løsningene ofte best når ulike fagpersoner jobber sammen i team. Hos
barn som er synshemmet på grunn av skader i hjernen (kortikal synshemming), kan det være vanskelig å finne ut hva barnet egentlig
ser. Det er også en utfordring å utnytte og stimulere synet best mulig. Disse barna trenger ofte en lengre utredningsperiode
og de statlige kompetansesentrene på synsområdet (Huseby og Tambartun) involveres som regel. Hjelpemiddelsentralene samarbeider
da med kompetansesentrene om synshjelpemidler til barna.
Redusert syn kan i mange tilfelle kompenseres ved å forsterke synsinformasjonen barnet får. Bruk av sterke kontraster, klare farger, riktig belysning og taktil informasjon er eksempler på dette.
Å forstørre det barnet skal se er nyttig - enten barnet skal lese, skrive, se på bilder, studere detaljer i naturen, se på omgivelsene osv. Det kan være tilstrekkelig å gå nært nok inntil det man skal se. Da blir bildet av gjenstanden som dannes på netthinnen, større. En annen måte er å forstørre gjenstanden som for eksempel en klokke med stor skive, store tall og god kontrast. Mange hjelpemidler forstørrer gjenstander, blant annet optiske, elektronoptiske (lese-tv) og datatekniske hjelpemidler. Hvilke hjelpemidler som er mest hensiktsmessige, avhenger blant annet av synsfunksjonen og behovet til barnet. Hjelpemidlene må vanligvis prøves ut individuelt.
De som er sterkt svaksynte eller blinde, kan ha nytte av hjelpemidler basert på lyd/tale og/eller berøring. Lydbøker, klokker med tale eller avansert datautstyr er eksempler på dette. På aktuelt datautstyr kan man få lest opp teksten
på skjerm. En punktlist som gjør det mulig å bruke punktskrift, kan knyttes til utstyret.
Orienteringshjelpemidler og opplæring i forkjellige teknikker bedrer mulighetene for å kunne bevege seg. Tilrettelegging av inne og utemiljø bidrar
til å lette situasjonen.
