Alle mennesker har enn grunnleggende rett til å kunne påvirke omgivelsene sine gjennom kommunikasjon. Evne til å kommunisere
er også en forutsetning for utvikling av gode relasjoner til andre mennesker.
Les mer om hva folketrygden kan dekke.
Å kunne uttrykke seg og bli forstått er nært knyttet til opplevelse av selvstendighet, respekt og egenverdi. Barn som ikke utvikler tale innenfor det som anses for normal talespråkutvikling, kan bruke ulike samtalehjelpemidler for nærkommunikasjon.
Manglende forståelse i omgivelsene kan for noen barn skyldes svak stemme. Disse kan ha nytte av stemmeforsterker. De mest kjente alternative kommunikasjonsformene er ulike håndtegnsystemer, døves tegnspråk eller tegn-til-tale. Barn som ikke selv kan lage tegn, kan kommunisere ved å peke på bilder, tegninger eller tegnede symboler, for eksempel Pictogram, PCS, Rebus, Bliss
Alternativ kommunikasjon med hjelpemidler, kan foregå på flere måter:
Pekeplater eller pekebøker kalles også pappteknologi. Disse talehjelpemidlene har ikke lyd og krever at den man snakker med må uttale ordene eller symbolene barnet peker på med finger / hånd eller blikk. Pekeplater egner seg best for én-til-én kommunikasjon. Eksempel standard Blisstavle og øyepeketavle.
Enkle talebokser har gjerne et begrenset antall talemeldinger, taletid og antall mulige kommunikasjonsplater eller papiroverlegg. Når barnet trykker på et felt på taleboksen, kommer en setning eller et ord som på forhånd er snakket inn i boksen, ut av en innebygd høyttaler. Barnet vil trenge hjelp til å skifte fra det ene overlegget til det neste, samt å velge riktig sett med talemeldinger som passer til overlegget. Talebokser egner seg godt til samtale i gruppe. De stiller lave krav til teknologikompetanse i nærmiljøet. Eksempler er One-Step, Step-by-Step, TechTalk og VocaFlex.
Databaserte talehjelpemidler har dynamisk skjerm hvor symbolene skiftes automatisk - alt etter de valg barnet foretar. Disse talemaskinene kan styres med èn bryter, og barn med omfattende bevegelsesproblemer kan derfor betjene kommunikasjonshjelpemidlet selv. Talemaskiner er godt egnet til samtale i gruppe. De stiller høye krav til teknologikompetanse i nærmiljøet. Selv om barnet teknisk sett har adgang til et ubegrenset antall symboler, er barnets kognitive og motoriske ferdigheter avgjørende for hvordan talemaskinen bygges opp med antall symboler og organisering av sider. Eksempler er RollTalk, MiniGrid og TuffTalker
For å finne fram til riktig talehjelpemiddel med egnet symbolspråk, kreves det tverrfaglig kompetanse med foreldre som viktige støttespillere. Det er utviklet metoder for utredning og innlæring av alternativ kommunikasjon. Dette er kunnskap som fagmiljøet bør kjenne til før oppstart / innføring av alternativ kommunikasjon.
