Med nedsatt hørsel er det vanskelig å ha naturlig kontakt med andre. Barn prøver ofte å skjule nedsatt hørsel. De bruker ulike
strategier som å gjette, munnavlese, bruke venner eller late som de hører. Funksjonshemningen blir dermed lite synlig og tilretteleggingen
uteblir også.
3000-4000 mennesker i Norge er født døve eller er blitt døve før talespråk er innlært. Disse barna har stort behov for habilitering.
Mange har problemer med å lære seg talespråk. Det er viktig at de kommer i kontakt med andre barn som er døve, og lærer seg
tegnspråk i et funksjonelt språkmiljø.
Hørselshemmede kan deles i ulike grupper:
Døvhet er hørselstap som i vesentlig grad fratar personen mulighet til å oppfatte tale via hørselsinntrykk og til å kontrollere
egen taleproduksjon. Ved absolutt døvhet oppfatter personen ikke lyder ved noen frekvens når hørselsprøve tas.
Personer som er døve, kommuniserer med tegnspråk og munnavlesning. Barn som er blitt døve før innlæring av språk, omtales
som født døve.
Tunghørte er hørselstap av moderat karakter og som ikke utelukker taleoppfattelse og talekontroll via hørsel. Personer som
er tunghørte, kan bruke høreapparat og andre hørselstekniske hjelpemidler.
Vanligvis vil tunghørte utnytte sin hørselsrest maksimalt. De bruker ofte ulike former for gestuell/visuell kommunikasjon
som tegnspråk og tegn til tale.
Døvblitte er personer som har mistet hørselen etter at talespråket er innlært. De vil som oftest ha liten nytte av forsterkerutstyr som for eksempel høreapparat.
Sterkt tunghørtblitte er personer som hører veldig dårlig. De har mistet så mye av hørselen etter at talespråket er innlært,
at det er vanskelig å fungere i sosiale situasjoner uten spesielt forsterkerutstyr.
Store kommunikasjonsproblemer er felles for døvblitte og sterkt tunghørtblitte personer.
De vil ha stor nytte av å lære seg tegn som støtte til munnavlesning (TSS)
Moderat hørselsnedsettelse (inntil 35 desibel på ett eller flere frekvensområder) er vanlig. Årsaken er ofte mellomørekatarr. Mange barn har hatt en eller flere episoder med mellomørekatarr. Kronisk katarr kan påvirke barns språkutvikling i negativ retning.
Ved mistanke om nedsatt hørsel av lengre eller varig karakter, må problemet kartlegges så raskt som mulig for å sette i gang
nødvendige tiltak.
Hørselssentralene/øre/nese/halsspesialistene gjør audiologiske utredninger og har ansvar for medisinsk behandling.
Når utredningen er gjort og hørselstapet er av lengre eller varig karakter, er det viktig å tilrettelegge omgivelsene både
i barnehage, skole og hjemme.
I barnehage og skole er et godt lydmiljø og akustikk viktig. Det er med på å skape en god atmosfære for barn med hørselshemning. Lydmiljøet karakteriseres
av etterklangstid, bakgrunnsstøy og lydrefleksjonsmønster. Etterklangstiden er et mål på hvor lenge lyden blir hengende i
rommet. Ved lang etterklangstid synker taleforståligheten. Lydmiljøet blir med andre ord svært stressende, sjenerende og trettende.
Hjelpemiddelsentralen eller hørselssentralen kan måle etterklangstid i barnehage og skole. De kan også gi råd om eventuelle
tiltak for å bedre lydmiljøet.
Barnehage og skole kan tilrettelegges ved å benytte et lydoverføringssystem som for eksempel teleslynge og /eller FM anlegg. Stemmeforsterker kan brukes i samtale og nærkommunikasjon. Når hørselssentralen, fylkesaudiopedagogen og hjelpemiddelsentralen samarbeider,
blir løsningene best.
De fleste barn med høreapparat har stor nytte av hjelpemidler som brukes kombinert med høreapparatet. Det gjelder også barn
som har cochleaimplantat.
Barn med kronisk tilbakevendende ørebetennelser kan ofte ha god nytte av et høytaleranlegg eller stemmeforsterkeranlegg for
å høre læreren bedre.
Barn i skolealder som er avhengig av munnavlesning, kan ha god nytte av PC som skrivehjelpemiddel.
Barn med hørselshemning har behov for tilrettelegging i hjemmet. Det kan være hjelpemidler som varsler at dørklokka eller telefonen ringer, teleslyngeanlegg og IR-anlegg for TV og radio.
For å bedre kommunikasjonen ved bilkjøring, i dagliglivets aktiviteter og i støyende omgivelser er det også ofte behov for
FM-anlegg.
Hjemkommunen har ansvar for å oppfange og utrede behovet for hjelpemidler i hjemmet. Hvilke hjelpemidler som er mest hensiktsmessige
avhenger av hørselshemningen og må derfor tilpasses individuelt. Da kompetansen på hørselsområdet ofte er liten i kommunene,
kan hjelpemiddelsentralen gi faglig bistand.
Det finnes en rekke hjelpemidler for hørselshemmede som kan bedre funksjonen i dagliglivet, i arbeidslivet og i utdanning
Det kan også gis hjelpemidler for å opprettholde og bedre funksjonsevnen. Billedtelefon eller videofon kan være aktuelt. For
å få stønad må brukeren ha et nettverk å kommunisere med. Det betyr at flere nærpersoner også har billedtelefon. Hjelpemidlet
er spesielt egnet for barn som har tegnspråk som hovedspråk.
Aldersgrensen for å få stønad er 26 år. Å komme i gang Barnet bør tidlig venne seg til å bruke tolk i ulike sammenhenger.
Å bli kjent og fortrolig med tolkens yrkesrolle er en prosess som krever tid. Å bli en trygg tolkebruker kan ta tid. Unngå
at barnets første møte med tolken er i en vanskelig eller problematisk situasjon.
Barn som er døve, sterkt tunghørte, døvblitte eller døvblinde kan få tolkehjelp eller tolk-ledsagerhjelp. En tolk er et språklig bindeledd mellom to parter som ikke forstår hverandres språk.
Barn kan ha stor nytte av tolk i ulike situasjoner både i barnehage, skole og hjemme. Bruk av tolk kan sikre at barnet deltar i lek og samhandling. Barnet får tilgang til informasjon på sitt eget språk og kan delta i kommunikasjonen uavhengig av språk- og kulturbarrierer.
Mange barn som har hørselshemning, går i barnehage og skole i lokalmiljøet sammen med hørende barn. I tillegg til tekniske hjelpemidler og fysisk tilrettelegging velger mange å benytte tolk. Tolk kan brukes gjennom hele barnehagedagen eller undervisningsdagen, eller tolk kan bestilles ved spesielle anledninger som skoleturer, idrettsdager, felles arrangementer for hele skolen, eksterne foredragsholdere, teaterforestillinger, foreldrefester og lignende.
Jf. kommunehelsetjenesteloven og forvaltningslovens informasjons- og veiledningsplikt er kommunen betalingsansvarlig ved bruk av tolk i barnehage og grunnskole. Tilsvarende ansvar ligger på fylkeskommunen ved bruk av tolk i videregående opplæring, jf. opplæringsloven.
Skal barnet til konsultasjon hos lege eller tannlege eller for eksempel til samtale i barneverntjenesten eller PP-tjenesten, kan det være nyttig å bruke tolk. Barnet kan kommunisere direkte med behandler/saksbehandler uten å måtte bruke foreldrene sine som kommunikasjonshjelpere. Foreldrene kan konsentrere seg om det å være foresatte i situasjonen, de kan diskutere med behandler/saksbehandler og skaffe seg informasjon uten samtidig å måtte oversette for barnet. Tolken oversetter de voksnes samtale for barnet, så kan barnet selv velge å delta i samtalen eller bare være tilstede.
Utgifter til tolk ved polikliniske helsetjenester dekkes av folketrygden. Utgifter til tolk ved innleggelser dekkes av sykehuset selv, jf. spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Ifølge forvaltningsloven § 11 og § 17 har offentlige kontorer/etater ansvar for å dekke utgifter til eget tolkebruk.
Mange barn med hørselshemning, deltar i fritidsaktiviteter sammen med hørende barn. Det kan være alt fra svømmetrening og rideskole til speideren og ungdomsgruppe. Kommunikasjonen i slike situasjoner foregår ofte ustrukturert og gjerne med mye støy og bevegelse. Tolk i slike sammenhenger sikrer at barn som er hørselshemmet deltar på like premisser som de hørende barna.
I familiesammenheng som bursdagsselskaper, bryllup, begravelser eller andre begivenheter og sammenkomster, kan bruk av tolk
sikre at barnet får med seg både taler, sanger og mer planlagte innslag samt kommunikasjon med familie og venner som barnet
ikke har daglig kontakt med.
Tolk kan bestilles til teaterforestillinger. Tolken kan i samarbeid med teateret og skuespillerne organisere og gjennomføre
et tolket teaterstykke som hele familien kan ha glede av.
Utgifter til tolk i dagliglivets gjøremål dekkes av folketrygden. Barn med hørselshemning kan også få dekket alle utgifter ved behov for tolkehjelp i utlandet i forbindelse med dagliglivets gjøremål.
Barnet bør tidlig venne seg til å bruke tolk i ulike sammenhenger. Å bli kjent og fortrolig med tolkens yrkesrolle er en prosess som krever tid. Å bli en trygg tolkebruker kan ta tid. Unngå at barnets første møte med tolken er i en vanskelig eller problematisk situasjon.
Statped er et kompetansesenter for statlig spesialpedagogisk støttesystem som har mer informasjon om å kommunisere med hørselshemmede.
