Arbeid og psykisk helse

Sintef Helse har evaluert de to pilotprosjektene ”Jobbmestringsteam i Østfold” (Senter for jobbmestring) for personer med lettere psykiske lidelser, og ”Psykoedukativ metode – et jobbmestrende verktøy i Oslo” for personer med alvorlige psykiske lidelser, primært diagnosen schizofreni.  Disse inngår i Nasjonalstrategiplan for arbeid og psykisk helse og har som mål å utvikle gode metoder og samarbeidsmodeller, samt å trekke opp grensen mellom jobbmestrende oppfølging og behandling.

Resultatene fra Østfold viser at den terapeutiske tilnærmingen med vekt på kognitiv atferdsterapi der tema er jobbmestring, ser ut til å være virksom for å bringe deltakerne tilbake i jobb. Men den ønskede integrasjonen mellom attføring og behandling  kan bli bedre i Østfold-prosjektet.

I Oslo-prosjektet utprøves det en modell for psykoedukativ flerfamiliebehandling for oppfølging av personer med schizofrenidiagnose i tre arbeidsmarkedsbedrifter. Den ansatte følges opp av en arbeidskonsulent, arbeidsleder og psykiatrisk sykepleier, og det er formalisert samarbeid med deltakerens behandler. Deltakerne er langt mer stabile i arbeidssituasjonen enn prosjektmedarbeiderne hadde forventet, og både deltakerne selv, bedriftsansatte, og prosjektansatte beskriver deltakernes utbytte som godt. Det er hovedsakelig valgt arbeidspraksis i skjermet virksomhet, med mulighet for utprøving i ekstern praksis. Dette fungerer godt.

Erfaringer fra Østfold:

Kognitiv terapi fungerer godt
Bruk av kognitiv atferdsterapi med jobbmestring som tema, fungerer godt for å få deltakerne tilbake i jobb. Når det gjelder involvering av arbeidsdelen i prosjektet, er det gjort endringer i forhold til det som var planen da prosjektet startet.

Samarbeid med tredjepart kan bli bedre
I tilfeller der brukere har hatt IO-konsulenter (individuell oppfølging til jobb), så har trekantsamtalene ikke blitt gjennomført i tråd med planene. Det har vist seg at terapisituasjonen ikke er egnet for å involvere en tredjepart. IO-konsulentene har derfor fulgt opp brukerne gjennom egne parallelle løp. Brukere som er henvist fra NAV trygd eller fastleger har ikke fått en systematisk oppfølgning fra tredjepart som har ivaretatt attføringsfunksjonen. Opplegget har derved i praksis i liten grad ivaretatt den intenderte integrasjonen mellom attføring og behandling.

Fornøyde deltakere
Deltakerne er svært godt fornøyde med at Senter for jobbmestring har enkle innsøkningsrutiner, de får raskt svar og  behandlingen/veiledningen  kan komme i gang kort tid etter innsøkingen. Deltakerne som har fått et tilbud ved Senter for jobbmestring (SFJ) mener at tilbudet er godt egnet for dem som målgruppe. Samtidig peker mange på at langt flere kunne gjort seg nytte av tilbudet dersom SFJ hadde vært mer kjent.

Behov for å spre kompetanse
Kapasitet kan bli en stor utfordring fremover, både ved Senter for jobbmestring i Østfold og når tiltaket etableres i nye fylker. Det anslås å være 150 000 mennesker med angst- og depresjonstilstander i Norge (Joner 2008). Med tre ansatte i Jobbmestrende oppfølging per fylke vil dette tilbudet kun nå en liten andel. Sintef anbefaler derfor at kompetanse knyttet til den jobbfokuserte oppfølgingen spres til andre instanser slik at flere kan hjelpes.

Erfaringer fra Oslo: 

Stabile prosjektdeltakere
Resultatene viser at deltakerne har vært mer stabile i arbeidssituasjonen enn prosjektmedarbeiderne forventet. Både deltakerne selv og de øvrige informantene beskriver deltakernes utbytte av Jobbmestrende oppfølging som godt. Deltakerne har økt sine ferdigheter i arbeidet og bedret sine sosiale ferdigheter i løpet av prosjektperioden.

Må se alt i sammenheng
Ansatte i prosjektet og bedriftene er enige i at det er umulig å skille ut virkningen av den psykoedukative metoden som et avgrenset tiltak. Ulike aspekter ved den psykoedukative oppfølgingsmetoden trekkes fram som betydningsfulle, som systematikken i oppfølgingen, konkret arbeid med problemløsning og stressmestring og hele tiden å knytte oppfølgingen til arbeidssituasjonen.

Trenger veiledning og oppfølging
Informantene er tydelige på at viktige elementer må være på plass. De vektlegger først og fremst veiledning fra psykiatrisk sykepleier, tett  oppfølging av den enkelte deltaker i tilstrekkelig lang tid og tett samarbeid med behandler (nettverk). Det ser ut til at fleksibilitet i valg av tiltaksform og oppfølgingstid er viktig. Det påpekes at enkelte kan ha behov for livslang oppfølging.

NAV og helsetjeneste må samarbeide bedre
Kompetanseoverføring er et mål i Oslo-prosjektet, og resultatene tyder på en rimelig grad av kompetanseutveksling mellom ansatte i psykisk helsetjeneste, i prosjektet og i attføringsbedriftene. Samarbeidet mellom NAV og helsevesenet ivaretas godt på prosjektledernivå, men er lite uttalt i daglig arbeid. Gjennom prosjektet synliggjøres noe ulik tenkning i de to etatene, og dette er det trolig viktig å tematisere i det videre arbeidet med feltet arbeid og psykisk helse.

Les også egen sak om jobbmestrende oppfølging på helsedirektoratets nettsider.