Arbeid og psykisk helse

Det er særlig overgangsfaser som er kritiske, for eksempel overgang til arbeidsmarkedstiltak eller overgang mellom arbeidsmarkedstiltak og arbeid eller skole, samt når det er behov for integrert attføring og behandling.

I 2008 opprettet NAV en ordning med veilednings- og oppfølgingslos. Hovedmålet for ordningen er at flere mennesker med psykiske helseproblemer skal komme i arbeid og gjennom det hindre tidlig uføretrygding. Sommeren 2011 fikk Proba samfunnsanalyse, i samarbeid med Econ Pöyry, i oppdrag av NAV å evaluere ordningen med veilednings- og oppfølgingslos. Denne artikkelen er basert på rapporten som nå foreligger.

 Målgruppen for ordningen er mennesker som har psykiske helseproblemer, sammensatte behov, og som trenger tett oppfølging for å kunne nyttiggjøre seg NAV sine tiltak. Målgruppen inkluderer også mennesker som i tillegg har problemer med rus. Det viktigste inntakskriteriet er at brukerne ønsker å komme i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. I november 2011 var det ansatt til sammen 53 loser fordelt på de største NAV-kontorene. Siden NAV har svært mange brukere med psykiske helseproblemer er potensialet for ordningen stor. 

Fornøyde brukere

Losordningen gir mulighet for en tettere, mer fleksibel og mer helhetlig oppfølging av brukere. Det å ha en veilednings- og oppfølgingslos innebærer at brukere kan ha samme kontaktperson i NAV over tid. Evalueringen viser at brukerne er svært fornøyde med ordningen. Flere har kommet i aktivitet og fått forbedret sin livskvalitet.

Mange brukere forteller om betydelige utfordringer knyttet til å oppnå kontakt med NAV før de fikk los. De opplevde NAV-systemet som upersonlig, rotete og vanskelig å forstå. Losenes oppfølging, sammenlignet med NAV-veiledere, er først og fremst kjennetegnet av at de kan bruke mer tid på den enkelte bruker, og har spisskompetanse på psykiske helseproblemer og tiltak som kan være aktuelt for denne målgruppen.

Brukerne vektlegger at losen er en empatisk og lyttende samtalepartner. Flere sier at losen har hatt en uvurderlig betydning i livene deres. De opplever at losen legger vekt på å forstå brukernes situasjon og møter dem på en helt annen måte enn de har opplevd i NAV tidligere. Losen er fleksibel og lett å få kontakt med, noe som gir trygghet for brukerne.

Losordningen har ført til at mange brukere opplever bedre helsetilstand og økt deltakelse i aktiviteter. De forteller at fritiden og det sosiale livet er forbedret som følge av dette. Et flertall av brukerne opplever å ha fått en tettere tilknytning til arbeidslivet. Mange har fått en praksisplass, og en del er under utdanning. Få har imidlertid kommet så langt at de er i ordinært arbeid. 

Samarbeid på tvers

Veilednings- og oppfølgingslosene har tilgang til et bredt spekter av tilbud og tiltak som forvaltes av NAV. Brukerne skal oppleve et tett og godt koordinert samarbeid mellom involverte samarbeidspartnere i hjelpeapparatet. I tillegg skal losen bistå den enkelte bruker utenfor kontoret ved behov og fungere som bindeledd mellom bruker og eksterne samarbeidspartnere, som arbeidsgivere, arbeidsmarkedsbedrifter, kommunal helsetjeneste og andre behandlere.

Et sentralt mål med losordningen er altså å legge til rette for et godt samarbeid mellom NAV og det øvrige hjelpeapparatet. Losene kan også bistå overfor instanser som for eksempel kemner, inkassobyrå, politi og andre offentlige myndigheter.

Et annet viktig mål med losordningen er at losen skal bidra til å heve kompetansen på psykisk helse på NAV-kontoret. Kompetanseoverføring skjer via diskusjoner på møter, fellessamtaler med en annen veileder og bruker, foredrag og gjennom å være tilgjengelig og svare på spørsmål fra andre. Losene kan også bidra med veiledning i samtalemetodikk og har kompetanse på hvordan veiledere bør møte brukere. De kan bidra med informasjon om psykisk helse og om øvrig hjelpeapparat, samarbeidspartnere og aktuelle tiltak.  

En unik ordning

Losordningen har som mål å øke brukernes deltakelse i arbeidslivet. Det legges vekt på at brukerne skal ønske å komme i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet, og det er rom for integrert oppfølging i behandlingsapparatet. Det er ikke krav om rusfrihet eller eksplisitte krav til «arbeidsevne». Alle som ønsker det, er kvalifisert til å få bistand til å komme i jobb.

 Jobbsøk skal skje så nært opp til brukernes egne ønsker som mulig, og jobbsøk starter med en gang og senest etter en måned. Hvis brukerne ikke har mulighet til å komme i ordinært arbeid er det imidlertid et mål at bruker skal ta del i meningsfull arbeidsrettet aktivitet. Det unike ved ordningen er losenes veiledningskompetanse, mulighet til tett og fleksibel oppfølging, og at de har kontakt med samarbeidspartnere.