Ved å være i jobb opplever jeg å gjøre noe meningsfullt. Arbeidet gir meg struktur i hverdagen, samtidig som jeg må stille krav til meg selv. Jeg stortrives, forteller Sigbjørn.
Sigbjørn (33 år) fra Raufoss er en av deltakerne på Jobbmestrende oppfølging i Oppland. Han er utdannet glassblåser og jobbet flere år ved Hadeland Glassverk, inntil han ble syk med en schizofrenidiagnose i 2002. Sykdommen medførte at Sigbjørn måtte slutte i jobben, og siden det ikke fantes noe tilbud om arbeidsrettete aktiviteter som passet for ham, ble han uføretrygdet.
– Men jeg har hele tiden vært motivert for å komme tilbake i arbeid og å mestre en jobb, sier han.
Tilbake i jobb
Sigbjørn var derfor ikke sen med å takke ja da han fikk tilbudet om å delta i Jobbmestrende oppfølging våren 2010. Etter tester,
samtaler og interessekartlegging, gikk det ut forespørsel til bedrifter i nærområdet hans om de kunne stille en praksisplass
til rådighet. Snart fikk han positivt svar fra dagligvarebutikken Kiwi, på Raufoss.
– Nå jobber jeg fire timer hver tirsdag og torsdag. Etter hvert vil jeg jobbe mer. Jeg stortrives og har blitt godt tatt i
mot av både arbeidsgiver og de andre ansatte, forteller han.
God veiledning
Arbeidskonsulenten Heidi W. Sandbekken fra arbeidsmarkedsbedriften Hapro er en god og viktig støtte for Sigbjørn på hans vei tilbake til arbeidslivet. De treffes ukentlig til strukturerte samtaler med bruk av kognitiv atferdsterapi, og de snakkes også over telefon.
– Hvis Sigbjørn har en litt dårlig dag, hjelper det at vi snakker over telefon før han drar på jobb. Da kan vi snu de negative tankene og heller fokusere på alt som går bra. Det er dette som er prinsippet i kognitiv atferdsterapi – en metode som alle deltakerne i Jobbmestrende oppfølging i Oppland følger, sier Sandbekken.
Tro på seg selv
Sigbjørn er glad for igjen å ha noe meningsfullt å gjøre.
– Det er fint å oppleve at jeg mestrer en jobb jeg kan leve av, og at jeg igjen bidrar i samfunnet. Jobben gjør meg dessuten mer sosial og jeg får mer å prate med andre om. Selvtilliten vokser og jeg tenker at dersom jeg klarer dette, ja da klarer jeg alt, smiler Sigbjørn.