Arbeid og psykisk helse

- Jeg gråt og lo samtidig, glad for at noen ville satse på meg og engstelig for om jeg ville takle jobben. Selvtilliten var på bunnen, så dagen etter måtte jeg ringe tilbake og spørre om jeg virkelig hadde fått den fantastiske telefonen dagen før, forteller Bodil Andersen.

Tilbudet om en stilling som rådgiver ved NAVs arbeidslivssenter sto fortsatt ved lag, og den 6. mars 2006 hadde Andersen sin første arbeidsdag.

Alt ble stille

Tre år tidligere ble Bodil sykemeldt, etter at hun hadde drevet sin egen blomsterbutikk i 25 år og vært aktiv politiker med en rekke verv like lenge.

- Postkassen min var alltid full og telefonen var sjelden stille. Kort sagt trivdes jeg best når det kokte rundt meg. Så ble alt stille.

Det begynte med at hun mistet nattesøvnen, og etter hvert spiste hun i tillegg stadig dårligere. Den graderte sykemeldingen hun fikk da hun oppsøkte lege, ble etter hvert utvidet, og senere gikk hun over på rehabilitering.

Snudde i garasjen

- I begynnelsen trodde jeg at jeg bare trengte litt hvile. Da legen foreslo en samtale med en psykolog, feide jeg ham av, sier Bodil.

Etter hvert ble det både én og flere samtaler med psykologen, da det ble klart at Bodil hadde en tung depresjon.

- Da jeg var på det aller verste ante jeg ikke engang hvordan man kjører bil. Jeg kom i garasjen med nøkkelen i handa, men måtte snu og ta bussen til byen i stedet.

Selvfølelsen vokste

Da Bodil ble tilbudt jobb, var det fordi arbeidslivssenteret trengte erfaringene som næringsdrivende og politiker og en rådgiver som var vant til å forholde seg til organisasjoner og tillitsvalgte. - Det var en revolusjonerende følelse å kjenne seg attraktiv på arbeidsmarkedet igjen, og selvfølelsen vokste øyeblikkelig mange hakk. Jeg er det samme mennesket i dag som før jeg ble syk. Den eneste forskjellen er kanskje at jeg forstår de som havner i den samme situasjonen enda bedre, sier Bodil Andersen.