Her gir vi en beskrivelse av hva som ligger til grunn for de forskjellige satsene og beregningskomponentene.
Foruten barnetrygd inngår
Forbruksutgiftene er tredelt og består av
Utgiftene varierer med alderen til barnet. Det er fire aldersgrupper.
Både de individspesifikke og de husholdsspesifikke utgiftene er fastsatt med utgangspunkt i Statens institutt for forbruksforsknings standardbudsjett. Dette budsjettet omfatter de viktigste forbruksområdene, og er ment å gi uttrykk for et nøkternt og rimelig forbruksnivå. Varene som danner grunnlag for beregningene, holder enkel god kvalitet og lav pris. Det er dessuten et langtidsbudsjett slik at det er lagt inn noe ekstra hver måned for å dekke mer sjeldne og større utgifter.
Følgende varegrupper/utgiftsposter er med i de individspesifikke utgiftene: Mat og drikke, klær og sko, helse og hygiene, lek og fritid, spedbarnsutstyr (bare yngste aldersgruppe).
Følgende varegrupper/utgiftsposter er med i de husholdsspesifikke utgiftene: "Andre" dagligvarer, husholdsartikler, møbler, telefon og mediebruk, PC, video m.v. Beløpene her dekker barnets andel av disse kostnadene.
Følgende utgiftsposter er ikke med: Utgifter til kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, feiring av fødselsdager og andre begivenheter, gaver og lommepenger.
Transportutgiftene er sammensatt av bilkostnader og utgifter til bruk av offentlig transport. Bilkostnadene er basert på barnets andel av driftsutgiftene, dvs. utgifter til vedlikehold, bensin, olje, dekk og service og reparasjoner. Tall hentes fra Opplysningsrådet for Veitrafikken A/S. Utgifter til offentlig transport medregnes bare for de tre eldste aldersgruppene, mest for de to eldste aldersgruppene. For den eldste gruppen er det brukt kostnadene til månedskort i Oslo.
Det er barnets andel av boutgiftene som inngår i underholdskostnaden. Boutgifter er fastsatt som et sjablonbeløp med utgangspunkt i gjennomsnittlig faktisk forbruk etter Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. Sjablonene for boutgifter tar utgangspunkt i utgifter for mor eller far med barn korrigert etter en ekvivalensskala der det blir tatt hensyn til stordriftsfordeler for husholdninger med mer en én person. Satsen er uavhengig av alderen til barnet.
Følgende utgiftsposter er med: Renter av lån, husleie, forsikring, avgifter, vedlikehold, lys og brensel, men ikke avdrag på lån.
Når bidragsmottakeren får stønad til barnetilsyn fra folketrygden, skal det benyttes sjabloner. For barn under skolealder blir disse beregnet med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås foreldrebetalingsundersøkelser, ut fra gjennomsnittlig foreldrebetaling i kommunale og private barnehager, men med fradrag for stønad til barnetilsyn og foreldrefradrag i inntekten i forbindelse med ligningen. Det skilles mellom heltidstilsyn og deltidstilsyn. Heltidstilsyn er når det er avtalt tilsynsordning for barnet med 33 timer eller mer i uka. For barn i skolealder som benytter skolefritidsordning (SFO) eller har lignende tilsynstid, tas det utgangspunkt i de såkalte KOSTRA‑undersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. Det skilles det mellom opphold opptil 10 timer i uka, og opphold mellom 10 og 25 timer i uka.
Når bidragsmottakeren ikke får stønad til barnetilsyn, blir de faktiske tilsynsutgiftene lagt til grunn, likevel slik at det er fastsatt maksimumsbeløp. Fordelen av foreldrefradrag i ligningen tas med i beregningen. Dersom det betales spesielt for mat (kostpenger), skal dette holdes utenfor.
Samværsfradragene varierer med alderen til barnet og omfanget av samværet. Samværsfradraget blir fastsatt med utgangspunkt i en del av de samme utgiftene som ligger til grunn for forbruksutgiftene i underholdskostnaden. Utgiftspostene korresponderer med andre ord, og er utgifter som den bidragspliktige har under samvær med barnet, og som bidragsmottakeren samtidig sparer.
Følgende utgiftsposter er med: Mat og drikke, helse og hygiene, lek og fritid og transport. For de to høyeste samværsklassene medregnes også boutgifter.
Deling av reiseutgifter i forbindelse med samvær mellom samværsforelderen og barnet er et forhold mellom foreldrene, og er ikke med i denne beregningen.
NAV forvaltningsenhet beregner om den bidragspliktige har tilstrekkelig inntekt til å betale det/de fastsatte bidraget/bidragene fullt ut. Før den bidragspliktige kan bli pålagt å betale bidrag, må han/hun ha nok egne midler til å betale skatt, trygdeavgift, midler til eget underhold, midler til underhold av eget/egne barn i egen husstand, og boutgifter. Hvis den bidragspliktige ikke har tilstrekkelige midler til dette, vil bidraget/bidragene bli redusert, eventuelt falle bort.
Skatt beregnes med utgangspunkt i det fastsatte beregningsgrunnlaget (inntekten) til den bidragspliktige. Den vanlige skattesatsen samt minstefradrag og personfradrag inngår i beregningen. Trygdeavgift beregnes ut fra satsen for lønnsmottakere.
Midler til eget underhold er satt som én sats for en bidragspliktig som bor alene, og en annen sats for en bidragspliktig som deler bolig med en annen person.
Satsene var tidligere de samme satsene som satsene i gjeldsordningsloven, men er nå løsrevet. Satsene skal reguleres årlig i samsvar med konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå.
Midler til underhold av eget/egne barn i egen husstand. Det blir beregnet en sats som er et gjennomsnitt for alle aldersgrupper. Utgangspunktet er forbruksutgifter, boutgifter, tilsynsutgifter og barnetrygd, med andre ord de samme beløpene som blir brukt når underholdskostnaden blir beregnet. Beløpet blir halvert når barnet har delt bosted etter barneloven paragraf 36.
Boutgifter. Tall hentes fra forbruksundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. Det er én sats for en bidragspliktig som bor alene, og en annen sats for en bidragspliktig som deler bolig med en annen person.
Del på Facebook
Del på Twitter