NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse

Dag en på SIKTE - konferansen

 

Erfaringer med bruk av nytt søknadsskjema for IKT og kommunikasjon v/Kjetil Govertsen, NAV HMS Vest-Agder

 Kjetil Govertsen delte sine erfaringer ved bruk av et lokalt søknadsskjema for IKT og    kommunikasjon i Vest-Agder fylke.  Bakgrunnen for utarbeidingen av dette skjemaet var at en ønsket å få ett skjema som erstattet alle de andre.  Skjemaet ble utformet slik at det kunne brukes i alt fra de enkleste stønadssakene til de vanskelige sakene med behov for omfattende kartlegging. Videre ble skjemaet utformet slik at det skulle være et godt verktøy for 1. linjen. Skjemaet er på seks sider og du finner det i presentasjonen til Kjetil Govertsen.

 I forhold til 1.linjetjenesten viste tilbakemeldinger at skjemaet var bra, for det ”tvang” dem til å tenke gjennom hele saken før søknaden ble sendt til sentralen. PPT uttalte blant annet at de fant det svært nyttig at all generell informasjon var samlet på en side. De fant det også gunstig at det var et krav om at søknaden skulle innom PPT. Det gjorde at de lettere kunne følge opp med veiledning videre.

Selv opplevde Kjetil flere positive erfaringer ved bruk av skjemaet. Men påpekte han,

- Jeg kunne tenke meg et punkt med at en IOP (individuell opplæringsplan) skulle legges ved i søknaden.

Dette, fortsatte han, da erfaring viser at det sjelden står noe om hvordan de har tenkt å bruke IKT-hjelpemiddelet i slike planer. Hadde dette vært et krav, i forhold til søknaden, ville for eksempel skolen måttet tenkt mer konkret på hvordan de skulle inkludere og bruke hjelpemiddelet i undervisningen.  Hvordan hjelpemiddelet er tenkt brukt i undervisningen har også noe å si i forhold til valg av programvare.

Mer om erfaringer ved bruk av skjemaet finner du i presentasjonen til Kjetil Govertsen.

 

Sjekkliste m.m. for utprøving av øyestyring v/John Olav Lea, NAV HMS Rogaland

John Olav Lea kom inn på at Rogaland, gjennom sitt skjema, ønsker å komme frem til en kvalitativ god formidling i forhold til utprøving og tildeling av øyestyringssystemer.

Han viste til sitatet av, Bjørn Falck Andersen: ” Du kan ikke gjøre det mer komplisert enn hjelperen klarer å håndtere.” For det er viktig at hjelperne rundt brukeren skal kunne håndtere et avansert talehjelpemiddel.  Videre påpekte han at det ofte er slik at brukere med komplekse behov trenger koordinert og særlig oppfølging fra flere instanser. Derfor må instansen som søker om hjelpemiddelet være seg bevist om at de har et ansvar videre.  Dette gjelder koordineringsrollen i forhold til de forkjellige instanser som er involvert i saken, den videre oppfølgingen og tilrettelegging av miljøet rundt brukeren.  Det må også avklares gjennom utprøving om brukeren har de nødvendige forutsetningene for å kunne bruke øyestyring. Dersom brukeren har det, oppfordrer sentralen kommunen til å gjøre utprøving av utstyret over en lengre periode. Dette for å teste om nødvendige ressurser og tidsbruk følger med utstyret og slik at brukeren selv får mulighet til å gjøre seg erfaringer. Deretter må det foretas en evaluering av utprøvingen i forhold til de kriteriene som er satt. Dersom disse innfris utarbeides det en begrunnet søknad for innvilgelse av styringssystemet som har vært utprøvd.  Denne inneholder også en plan for videre oppfølging.

Du finner mer informasjon i presentasjonen til John Olav Lea. Du finner også skjemaet han viste til.

 

Utvikling av nye nasjonale skjemaer i NAV v/Kine Næss, Fagenheten i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

-Det er seks år siden vi første gang utarbeidet nasjonale skjemaer. Men det har også vært nødvendig for sentralene å ha noen lokale skjemaer. Men nå skal vi utarbeide nye nasjonale skjemaer og en prosjektgruppe er i gang, sa Kine Næss.

Videre sa hun at de nå hadde som mål at alle sentralene skal ta i bruk de nye nasjonale skjemaene, som er under utarbeidelse, og at de lokale skjemaene ikke lengre vil være nødvendig. Videre har de et ønske om at skjemaene skal være enkle i bruk både for brukeren og andre instanser utenfor NAV. Målet er også at de nye skjemaene etter hvert skal være tilgjengelig elektronisk.

Gruppen som nå jobber med dette er åpen for forslag til løsninger. Kontakt person er Kine Næss og henvendelser kan rettes til e-post: kine.ness@nav.no

Du finner mer om dette prosjektet i Kine Næss sin presentasjon.

 

Utfordringer knyttet til formidlingen av avanserte kommunikasjonstekniske hjelpemidler. Hva kan/bør NAV gjøre? v/Dag Grøndahl Martinsen, Fagenheten i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

-Vi vet at vi har en brukergruppe med store og sammensatte behov, og vi vet at det er komplekse hjelpemidler som står rundt omkrig i hjemmene, og det er store og omfattende krav til oppfølgingsarbeidet for at disse hjelpemidlene skal kunne fungere hensiktsmessig, innledet Dag Grøndahl Martinsen med.

Videre presiserte han at disse avanserte hjelpemiddelene krever oppfølging og at dette primært skal skje i 1. linjen.  Men flere rapporter konkluderer med at dette behovet ikke er dekket. Det er ønske om at en egen faggruppe skal nedsettes og at de skal se nærmere på dette forholdet.  Videre at det utarbeides ”guidelines” for formidlingsarbeidet av hjelpemidler til alternativ og supplerende kommunikasjon.

Du finner mer om dette i Dag Grøndahl Martinsen sin presentasjon.

 

Orientering om samarbeidsarenaer ved tilrettelegging i arbeidsliv v/Liv Bråthen, Styringsenheten i NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Liv Bråthen har tideligere jobbet i NAV arbeidslivsenter i Oslo.  Der opplevde hun at arbeidsgivere var veldig søkende etter å få hjelp til gode løsninger i forhold til tilrettelegging på arbeidsplassen, for arbeidstakere som hadde behov for det.  

-Sist jeg telte opp var det førtiåtte virkemidler på arbeidslivsområdet. Slik at her er det flere muligheter som kan tas i bruk, sa Liv Bråthen.

Hun fortsatte videre med å henvise til en ny NOU på området hjelpemidler og tilrettelegging som peker på at hjelpemiddelsentralene må få en mer aktiv rolle også i forhold til arbeidstakere og arbeidsgivere. Hennes erfaring var at NAV var aktivt inne i forhold til arbeidssøkere, men at de kunne bli bedre på å være mer aktiv ute på arbeidsplassen, i forhold til tilrettelegging, slik at arbeidstakere kunne få bedre muligheter til å beholde sine jobber. Til nå har NAV kommet for sent inn i denne prosessen. Videre ble det påpekt i NOUen at NAV kontorene er de som bør være aktive i forhold til å oppdage de behov som er i forhold til slik tilrettelegging.

Videre i foredraget sitt gikk hun inn i en konkret sak som hun hadde jobbet med tideligere. Dette for å eksemplifisere hvordan NAV, i samarbeid med andre aktører, kan komme mer på banen i tilretteleggingsarbeidet på arbeidsplassen med de virkemidler som finnes.  

Du finner mer om dette i Liv Bråthen sin presentasjon.

 

Organisering av samarbeid i 1.linjen som forutsetning for samarbeid med 2. og 3. linjetjenester v/Klaes Van Der Meer, NAV HMS Vest-Agder

Klaes Van Der Meer presenterte et prosjekt som hjelpemiddelsentralen NAV HMS- Vest-Agder hadde hatt i forhold til samarbeid med 1.linje. Han la frem denne påstanden:

”Hjelpemiddelsentralenes brukerrettede tjenester er i mange tilfeller sløsing med ressurser fordi enkelttiltakene ikke er integrert i et koordinert kommunalt tjenestetilbud.”

Dette prosjektet, som ble gjort i samarbeid med en kommune, hadde som mål å komme frem til en bedre organisering, i forhold til brukergruppen barn og unge med store bevegelses og kommunikasjonsvansker. Klaes sin erfaring var at kommunene ikke har en slik organisasjon på plass som kan gi disse brukerne et samordnet tjenestetilbud. Sentralen ønsket å gjøre noe med dette og startet opp et samarbeidsprosjekt med en kommune for ca to år siden.

Håpet var at vi fra sentralen, sammen med kommunen, kunne komme frem til et samordnet tjenestetilbud for denne gruppen gjennom dette prosjektet. Et tilbud som var realistisk og som kommunen kunne iverksette. Prosjektet kom frem til en skisse for en bedre organisering i forhold til disse brukerne. Den ligger nå hos samarbeids-kommunen som var med i prosjektet. Det er nå opp til dem om de skal igangsette organiseringen som ligger i forslaget. Du finner denne skissen i Klaes Van Der Meer sin presentasjon.

I prosjektet har vi sett på at det er nødvendig med en enhet som mottar henvendelser fra helsestasjonen, Habu og barnepoliklinikken. Disse er som regel den første instansen som fanger opp denne brukergruppens behov. Enheten, i 1. linjen, som mottar henvendelsen utarbeider en IP (individuell plan) og utpeker en koordinator for videre oppfølging. Utfordringen her er at også personer fra barnehage og skole må delta i forhold til tenkningen rundt denne planen. Det er ofte bare bevegelsesproblematikk som planen utarbeides i forhold til. Utfordringen er at også hjelp til kommunikasjon, hjelpemidler, utprøving, opplæring og oppfølging også må inn IPen.

Hans erfaringer er at NAV har en utfordring i forhold til å inkludere kommunene når de fatter vedtak. Vi kan komme frem til de riktige løsningene, men om de ikke blir fulgt opp, så har de ingen verdi for brukeren.

-Om vi skal få til et skikkelig samarbeid med kommunene må vi ikke oppføre oss som staten med stor S, sa Klaes.

Videre poengterte han at NAV er opptatt av brukermedvirkning, men hans påstand var at kommunemedvirkning var vel så viktig. Dette da det er ute i kommunene at tjenestene skal utføres og da hjelper det ikke med riktige løsninger fra vår side, dersom løsningen ikke er forankret i et samordnet tjenestetilbud ute i kommunene.

Du finner mer informasjon om prosjektet i Klaes Van Der Meer sin presentasjon.

 

Brukerstemme, voksen: ”Jeg ønsker at en IT-kaill kunne kommet hjem til oss!” v/Marianne Sibbern, pårørende

Marianne Sibbern var på konferansen på vegne av sin mann Svein. Etter et hjerneslag, fikk han afasi og han mistet evnen til å snakke. Han kan heller ikke skrive. Etter slaget hadde han et opphold på Sunnaas sykehus hvor han ble tilbudt hjelpemidler. Men disse fungerte ikke. Måten han nå kommuniserer på er ved en bok med skjemaer, som Svein har laget i samarbeid med logopeden. Her kan han peke på informasjon om seg selv, om familien, JA og Nei svar, og setninger som kan utrykke behov, brukes i en samtale og lignende. Men han bruker den lite og er ikke særlig fortrolig med den. Etter hvert fikk Svein tilbud om en RollTalk. Men et slikt hjelpemiddel krever mye i forhold til innholdet som må legges inn og som må være individuelt tilpasset den enkelte bruker. Dette hadde jeg ikke mulighet til ved siden av full jobb. Maskinen er derfor ikke i bruk. Marianne Sibbern mener at det ved tildeling av et slikt hjelpemiddel også må følge med et vedtak i forhold til oppfølging, tilpassing og tilrettelegging av hjelpemiddelet.

-En kan ikke basere seg på at pårørende skal stå for denne oppgaven, presiserte hun.

Videre ønsket hun seg et sted en kunne henvende seg til. En instans som kan svare på alle spørsmålene om hvem som kan hjelpe og hva en kan få støtte til.

 

”ASK team Nordland” et tilgjengelig hjelpeapparat i fht personer med omfattende kommunikasjonsvansker og deres nettverk v/Turid Brynildsrud, NAV NONITE

 -Erfaringer har vist, som nevnt flere ganger i dag, at hjelpemidler blir liggende på grunn av manglende oppfølging. Dette ønsket vi å gjøre noe med, sa Turid Brynildsrud innledningsvis.

Hun viste til prosjektet ”På nett i nord” Mye av bakgrunnen for dette prosjektet var denne erfaringen og behovet for å utrede forholdet nærmere. Da prosjektet var ferdig ble det bestemt at det skulle implementeres og ”ASK team Nordland” ble opprettet.

Erfaringer, fra prosjektperioden, hadde vist at ved å samarbeide med de ulike aktører på området, som jobber med ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) bidrar det til å gjøre tilbudet mer tilgjengelig og helhetlig.

Videre fant vi ut at i tillegg til lokale oppfølginger var det nyttig å ta i bruk videokonferanse og Skype for bedre oppfølging. Dette viste seg å medføre bedre dialog og samarbeid.

Samarbeidet, ”ASK team Nordlan”, er mellom hjelpemiddelsentralen i Nordland, Spesialpedagogisk senter i Nordland og habiliteringstjenesten for barn i Nordland. Videre er det NAV NONITE som har koordinatorfunksjonen i implementeringsfasen. Det at vi nå kan samordne våre tjenester i forhold til brukeren og ASK hjelpemiddelet er et stort pluss. Teamets definisjon av ASK finner du i presentasjonen. Målgruppen for oss er barn og ungdom som har omfattende funksjonsvansker og som har behov for kommunikasjonshjelpemidler. Teamet er et tilbud som kan gå inn i en konkret sak og foreta utredning og kartlegging. Videre tilbyr vi oppfølging og individuelle tilpasninger, både ved å reise ut lokalt, men også ved at vi er på Skype og bruker videokonferanser. Vi tilbyr også opplæring for eksempel til skoler. Ved å bruke disse mediene kan vi få en tettere og mer kontinuerlig oppfølging for brukeren og hjelpeapparatet rundt brukeren.

Resultater så langt har vist at det har blitt en generell kompetanseheving i alle de involvert enhetene i forhold til hjelpemidler og ASK. Videre at Hjelpemiddelsentralen nå får mer presise søknader på denne type hjelpemidler, slik at det blir enklere å gjøre vedtak. Teamet er tilgjengelig på Skype og det gjør det til et lavterskeltilbud og brukeren kan få svar på sine spørsmål når de oppstår. Gevinsten er at vi har fått et mer tilgjengelig og samordnet hjelpeapparat og brukerne har fått et bedre tilbud.  Vi håper også at denne løsningen vi har kommet frem til kan brukes av flere etter hvert.

Du finner mer informasjon i Turid Brynildsrud sin presentasjon.

 

Bruk stemmen i stedet for hendene. Du kan snakke til en datamaskin for å få den til å gjøre det du vil.  v/Daniel Scheidegger, NAV SIKTE. Demonstrasjon v/ Trond Ausland fra MediaLT

Daniel Scheidegger har vært med i et prosjekt som heter ”Stemmestyring i multimodal dialog” og som forkortes SMUDI. Med begrepet multimodal menes at løsningen kan brukes sammen med andre løsninger som for eksempel hodemus. Dette er et prosjekt som er administrert av MediaLT. Daniel Scheidegger, som er ingeniør og pedagog, har vært representant for hjelpemiddelsystemet i prosjektet.  Videre har det vært flere forbund med som Blindeforbundet, Dysleksiforbundet, Norges handikappforbund med flere.

Brukergruppen i den første fasen i dette prosjektet har vært bevegelseshemmede som ikke kan bruke hender for å styre en datamaskin.

Norsk talestyring, eller også kalt talegjenkjenning, er ganske nytt i forhold til bruk av vanlige hverdagsord i Norge. I første omgang har prosjektet begrenset seg til kommandoer og staving av ord som skal utføres, ved hjelp av talestyring, på datamaskinen. Det er også innebygd syntetisk tale.

Produktet prosjektet har utviklet har fått navnet VOMOTE  og er en egen enhet som kobles til brukerens datamaskin.

Trond Ausland fra MediaLT demonstrerte bruken av enheten. Han viste blant annet at han ved å si kommandoer som ”åpne Internett Explorer” kom ut på nettet. Ved hjelp av stemmestyringen, bokstavering av nettadressen, og kommandoen ”enter” kunne han surfe på internett. VOMOTE byr på mange flere muligheter og du finner mer om hans demonstrasjon her. På MediaLT sin nettside.

Mer informasjon om prosjektet finner du i Daniel Scheidegger sin presentasjon.

 

Dag to på SIKTE - konferansen

 

Brukerstemme, barn: ”Å kunne gå er det viktigste. (…) I dag vet jeg bedre!” En mors fortelling om sin CP-rammede 8-åring som kommuniserer ved hjelp av øynene. Video v/Wenche Ruud og Eirin Brænde, NAV SIKTE

Første innslag den andre dagen på konferansen var en ”verdenspremiere” og filmen om en mors fortelling om sin CP rammede datter Hanne ble vist. Her forteller mor, Marianne Semner, om hvor viktig det er for et barn å starte utviklingen av et språk tidelig. Selv om Hanne ikke har tale, da musklene i munnen hennes ikke kan gi lyd til ordene, kan Hanne gjennom ASK, Alternativ og supplerende kommunikasjon, snakke ved hjelp av en datamaskin som hun styrer med øynene sine. I dag går hun på en helt alminnelig skole og er godt integrert i sin klasse.  Men veien hit har vært tung og Marianne Semner håper at flere barn i samme situasjon skal få bedre muligheter gjennom at hun deler av sin historie i denne filmen. Les mer om Marianne Semner sitt arbeid på nettsiden me too.

Filmen er laget ved NAV SIKTE av Eirin Brænde og Wenche Ruud i samarbeid med Marianne Semner. Filmen kan du nå se på nett. Lenke finner du øverst på høyre side. Eller klikk på lenken nedenfor i teksten. Dessverre måtte vi dele filmen i to. Dette da YouTube har en begrensning på 15 minutters lengde på filmer som lastes ned hos dem. Derfor finner du en del en og en del to.

Filmen kan også bestilles på DVD plate ved at du sender en e-post til nav.sikte@nav.no. Husk å oppgi adresse. Tilsending av filmen medfører ingen kostnader. Merk at utsendelse kan ta noe tid.

 

Cerebrale synshemninger (CVI) – undervurdert i formidling av IKT-hjelpemidler? v/Michael Cyrus, NAV SIKTE

Michael Cyrus kom i sitt innlegg inn på Cerebrale synshemninger (CVI) som kan være undervurdert i formidlingen av IKT- hjelpemidler.

-”Tyder personens adferd på vansker med å oppfatte forhold i miljøet visuelt, selv om optiske synsprøver viser normalt syn eller at vedkommende har korrigert syn?”, er ett av spørsmålene Michael vil stille i forhold til å finne ut om vedkommende har et CVI-problem.  Videre presiserte han at vi her ikke snakker om de tradisjonelle synsvanskene som er forbundet med feil på netthinnen, det optiske apparatet, synsnerver eller øyemuskelsvikt.

Det er viktig at hjelpeapparatet blir mer oppmerksom på denne type synshemming. At en tidelig kommer inn med hjelpemidler og at utprøving og tilrettelegging skjer gjennom et tverrfaglig samarbeid.

Du finner mer om dette temaet i Michel Cyrus sin presentasjon. Her vil du også finne lenker til nettsider og litteratur på området.

 

NAVs innkjøpsordning for kommunikasjonshjelpemidler v/Hogne Petersen, NAV økonomistab // Anskaffelser og Forretningsjuridisk avdeling // Anskaffelser brukere

                                          

 -Jeg er da den som skal stå til rette for de anskaffelsesavtalene vi har, åpnet Hogne Petersen sitt foredrag med.

Han la videre til at NAV har et anskaffelsesregelverk som de er forpliktet til å forholde seg til. Det er slik at hver krone som det offentlige bruker til anskaffelser skal konkurranseutsettes. Men det er også viktig at det er brukers behov som står i fokus.

 I forhold til anbudsprosessen definerer NAV en del funksjonskriterier som de mener bør være til stede i hjelpemiddelet. Leverandørene gir deretter tilbud i forhold til disse kriteriene. 

 -Vi har i etterkant sett at vi ikke alltid har vært like heldig med våre funksjonskrav i forhold til å dekke brukers behov og det er erfaring vi tar med oss videre, sa Hogne Petersen

 Videre la han til at det derfor er det mulig å søke om dispensasjon for tildeling av et annet hjelpemiddel enn det som er forhandlet frem. Dette i den grad det forhandlede produktet ikke har tilstrekkelig funksjonalitet i forhold til brukerens behov og det kan dokumenteres.  Han nevnte også at folketrygdloven er en rettighetslov. Derfor har bruker krav på det hjelpemiddelet som er best egnet i forhold til brukerens behov.

 Du finner mer informasjon om dette emnet i Hogne Petersen sin presentasjon.

 

”TAL HER?” Formidling av avanserte kommunikasjonshjelpemidler og betjeningssystemer v/Elin Svendsen og Marianne Hestvik, NAV HMS Sør-Trøndelag

                                       

 -Det er mange fine ord og føringer fra politikere når det gjelder rettigheter i forhold til alternativ og supplerende kommunikasjon, men hva skjer i virkeligheten? Sa Elin Svendsen under foredraget om prosjektet ”TAL HER?”

For hva skjer etter at IKT- hjelpemidler med avanserte styringssystemer er utlevert. Hva må til for at det skal fungere som planlagt. Blir utstyret brukt. Dette og flere spørsmål ønsket prosjektet  å kartlegge gjennom intervjuer med informanter, som var brukere av denne type utstyr, og deres bistandsytere.

Blant funnene som ble gjort etter intervjuer kom det frem at flere brukere ikke hadde et godt nok støtteapparat rundt seg slik at hjelpemiddelet kunne brukes slik det var tiltenkt. Noen, av mangel på oppfølging, brukte det avanserte hjelpemiddelet til å legge kabal og se på bilder.

Det kom klart frem at sviktende faktorer var opplæring og oppfølging både fra kommunens side og i fra sentralen. Videre var det samsvar mellom at det i forkant hadde vært en god kartlegging av brukeren i forhold til behov, motorikk, syn og hørsel, før tildelingen av utstyret. og brukers nytte av hjelpemiddelet etter tildeling.  I de søknader hvor det lå ved en IP (individuell plan) var denne kartleggingen god.

En viktig erfaring fra prosjektet var også at bruken av denne type hjelpmiddel, må bli en del av IOPen (individuell opplæringsplan) for brukere i skolealder. Forhold viste at hjelpeapparatet rundt skoleelever, som har behov for avanserte kommunikasjonshjelpemidler, var mer opptatt av medisinske og praktiske forhold enn å få til gode kommunikasjonsløsninger.

Som eksempel ble det nevnt at en av informantene, som hadde startet på ungdomskolen, ikke hadde fått tatt i bruk sitt kommunikasjonshjelpemiddel.

-Vi har fått noen ting, men de står fremdeles i pappesken. Først må vi jo finne ut av hvordan rullestolen fungerer, før vi kan begynne å kommunisere, var en uttalelse fra en bistandsyter, som svar på hvorfor hjelpemiddelet ikke var i bruk.

Prosjektet har også kommet med noen anbefalninger for det videre arbeidet i forhold til formidling av denne type hjelpemidler. De vektlegger blant annet utarbeidelse av nasjonale retningslinjer, tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorer og opprettelse av en ansvarsgruppe rundt brukeren av kommunikasjonshjelpemiddelet. Videre at Hjelpemiddelsentralene utvikler seg til å bli gode faglige arenaer for miljøet som skal bistå brukeren.

Du finner mer om prosjektet i Elin Svendsen og Marianne Hestvik sin presentasjon under relatert innhold. Her finner du også rapporten ”TAL HER?”

 

LIS (Locked in syndrom)- konferanse i Tyskland. v/Kjersti Falch, Sunnaas sykehus spesialpedagogiske kompetansesenter

Locked in synderom er en sjelden tilstand. Det er et infarkt eller blødning i hjernestammen eller det kan være andre sykdommer som setter hjernestammen ut av funksjon, sa Kjersti Falch innledningsvis.

Hun forklarte videre at hjernestammen er senter for respirasjon, svelging, blodtrykk og temperaturregulering. Derfor medfører denne tilstanden alvorlige utfall hos individet.  Det som oftest er bevart, dersom en snakker om en ren LIS, er tenkeevnen, det kognitive.  Noe kan etter hvert rehabiliteres. Mer om dette og LIS- teamet på Sunnaas sin deltagelse på konferanse i Tyskland finner du i Kjersti Falck sin presentasjon.

 

Nytt fra Internasjonale konferanser 2010 ved SIKTE-ansatte

Se de enkelte presentasjonene under relatert informasjon

AT og ASK i England. Informasjon om et kurstilbud i regi av ACE senteret, Oxford, v/Eva Kirkeberg 

Interdisciplinary Conference on Posture and Wheeled Mobility, Glasgow:

- Læring gjennom bruk – utvikling av elektrisk rullestol

- Sittestilling: Inntrykk fra diskusjon og utstilling

v/Anne Kathrine Halvorsen

ISAAC-konferansen i Barcelona: Fra drøm – til virkelighet?

- Kan en talende joystick være et kommunikasjonshjelpemiddel?

- Vil en ny ASK-database gjøre det enklere å foreta gode valg?

v/Eirin Brænde

Nytt fra ICCHP Wien: 2-dimensjonalt taktilt brukergrensesnitt - Nye hjelpemidler og betjeningsmåter. v/Frank Lunde

Nytt produkt ”MegaBee”. Øyepeketavlen med ”automatisk tekstskriving” - som til og med leger kan bruke.               v/Liv Stabell Kulø

Nytt fra prosjektarbeid i NAV, ved SIKTE-ansatte

Vandra vidare - eller inte? Erfaringer fra bruk av GPS-lokalisering v/Ragnar Simonsen

 ”Afasi og IKT??” Brukerundersøkelse om kommunikasjonshjelpemiddel. v/ Liv Stabell Kulø

 ”Blinkskudd for extra kommunikasjon” Kurs for afasirammede brukere v/Liv Stabell Kulø

Tilrettelagt utprøvingsmateriell for avanserte betjeningsløsninger. - kurs, workshop og felles database. v/Eva Kirkeberg