Arbeidsavklaringspenger

Meldekortet kan sendes via Internett eller i posten. Sender du kortet via Internett, får du hjelp til å fylle ut kortet korrekt, pengene blir raskere utbetalt og du sparer porto. For å sende meldekort på Internett må du være registrert som bruker av Din side på nav.no. 

Meldekortet er viktig fordi

• du opprettholder kontakten med NAV og gir beskjed om at du fortsatt ønsker å stå registrert for å få hjelp til å komme i arbeid de neste 14 dagene
• kortet gir grunnlag for utbetaling av arbeidsavklaringspenger

Innsending av meldekort

Det er viktig at du fyller ut meldekortet riktig og til rett tid. Sender du kortet for sent, kan arbeidsavklaringspengene falle bort eller bli redusert. Har du rimelig grunn til å melde deg for sent, kan du ved å kontakte NAV, få etterbetalt det som er redusert.

Spesielt om papirmeldekort

Det er viktig at du fyller ut meldekortet riktig og fullstendig. Les mer om innsending av papirmeldekort her.

Fritak fra plikten til selv å sende meldekort

NAV kan på visse vilkår frita enkeltpersoner fra plikten til selv å sende meldekort. Du kan også selv ta opp spørsmålet om fritak med NAV-kontoret ditt. Blir du fritatt fra plikten til selv å sende inn meldekort, har du fremdeles en plikt til å gi opplysninger om endringer som kan ha betydning for stønaden eller aktivitetsplanen din.

Hvordan fyller du ut meldekortet?

Spørsmålet om arbeid

Formålet med spørsmålet om arbeid er å beregne korrekt utbetaling.

Hvis du har arbeidet for andre, eller i selvstendig næringsvirksomhet i den perioden meldekortet gjelder for, skal du oppgi alle timer du har jobbet pr. dag, inkludert lørdag og søndag, kveld og natt. Dette gjelder kun lønnet arbeid.

Som hovedregel skal du alltid oppgi det antall timer du faktisk arbeider. Hvis du får utbetalt lønn for flere timer enn du faktisk arbeider, for eksempel ved akkordarbeid eller liknende, skal du likevel føre opp timene du får betalt for.

Har du en stilling som oppgis i prosentandel skal du regne om prosenten til timer. 100 prosent stilling utgjør som hovedregel 37,5 timer. En lærer som for eksempel jobber i en 60 prosent stilling skal oppgi 22,5 timer på meldekortet.

Utfører du arbeid som du ikke får inntekt av før på et senere tidspunkt, skal arbeidstimene likevel føres opp i den perioden arbeidet uføres. Dette kan for eksempel være:

• Lønnede verv
• Provisjonssalg
• Telefonsalg
• Frilansvirksomhet
• Home-parties

Hvis du blir sykmeldt fra en deltidsstilling du har ved siden av arbeidsavklaringspengene, og mottar sykepenger fra arbeidsgiver eller fra NAV, skal du føre opp de timene du får sykepenger for som arbeid. Da får du reduserte arbeidsavklaringspenger og resten sykepenger. Hvis du ikke har tjent opp ny rett til sykepenger, skal du ikke føre opp arbeidstimer for sykefraværet. Du vil da få utbetalt fulle arbeidsavklaringspenger.

Hvis du har et yrke som ikke har 37,5 timer pr. uke som normal arbeidstid, eller hvis du deltar på deltidstiltak eller tiltak med lønn, må du kontakte NAV-kontoret ditt om føring av timer. Dette gjelder også dersom du har du fått godkjent egenetablering som arbeidsrettet tiltak.

Spørsmålet om avtalt aktivitet eller kurs/utdanning

Hvis du har avtalt med NAV å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter, skal du oppgi de dagene du har utført avtalt aktivitet. Med avtalt aktivitet mener vi aktiviteter som er avtalt med NAV og nedfelt i en aktivitetsplan

Hvis du ikke har utført aktiviteten som du har avtalt med NAV, svarer du nei på spørsmålet.

Hvis du ikke har avtalt aktivitet med NAV, skal du også svare nei. Formålet med spørsmålet er å fange opp behov for endringer i aktivitetsplanen din. 

Spørsmålet om sykdom

Hvis du har avtalt med NAV å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter, skal du oppgi de dagene du har vært for syk til å utføre avtalt aktivitet. Dette gjelder også dersom du har avtalt med NAV å arbeide i en viss prosent for din vanlige arbeidsgiver.

Formålet med dette spørsmålet er å fange opp behov for endringer i aktivitetsplanen din fordi du har blitt syk eller sykdommen din har forverret seg.

Spørsmålet om ferie/fravær

Hvis du har avtalt med NAV å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter, skal du oppgi de dagene du av andre grunner enn egen sykdom har vært forhindret fra å utføre avtalt aktivitet. Dette kan for eksempel være når du tar ferie i periodene du skulle ha vært på tiltak/behandling.

Fravær fra avtalt aktivitet vil normalt føre til reduksjon av utbetaling. Hvis sterke velferdsgrunner er årsaken til fraværet, kan NAV vurdere om du likevel kan få stønad.

Eksempler på sterke velferdsgrunner:

• Sykdom i nær familie (herunder barns og barnepassers sykdom)
• Lege- eller tannlegebesøk
• Jobbintervju
• Avtalt time i det offentlige hjelpeapparatet

Dersom du mener du har krav på utbetaling, må du ta kontakt med NAV første fraværsdag! Formålet med spørsmålet er å beregne korrekt utbetaling.

Spørsmålet om registrering

Du kan gi beskjed på meldekortet om at du ikke lenger ønsker å stå registrert hos NAV. Da vil arbeidsavklaringspengene stanses hvis du mottar arbeidsavklaringspenger mens du søker arbeid. Andre som mottar arbeidsavklaringspenger, vil bli kontaktet av NAV før ytelsene stanses.

For å få arbeidsavklaringspenger eller tilleggsstønader, eller hjelp fra NAV til å komme i arbeid, må du være registrert hos NAV.

Er du i tvil?

Du må kontakte NAV hvis du er i tvil om du skal sende meldekort eller er usikker på hva du skal føre på meldekortet. Du kan be om skriftlig svar på spørsmålene, slik at det ikke senere kan oppstå tvil om de svarene NAV har gitt deg.