Publisert 02.11.09
For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger, må du sende meldekort hver 14. dag. På kortet oppgir du arbeid og aktivitet de forrige 14 dagene, og bekrefter at du vil være registrert hos NAVi neste periode. Utbetaling skjer på bakgrunn av det du oppgir på kortet.
Meldekortene gjelder for to uker og skal sendes inn hver 14. dag. Det er viktig at du fyller ut meldekortet riktig, fullstendig og til rett tid.
Du finner mer informasjon om innsending av meldekort her:
Fritak fra plikten til selv å sende meldekort
Du kan be NAV om å bli fritatt fra plikten til selv å sende inn meldekort. Dette er en unntaksregel, og NAV vil foreta en individuell vurdering i din sak. NAV kan bare frita deg fra plikten dersom det er unødig tyngende for deg å fylle ut og/eller sende inn meldekort.
Blir du fritatt fra plikten til selv å sende inn meldekort, har du fremdeles en plikt til å gi opplysninger om endringer som kan ha betydning for stønaden eller aktivitetsplanen din.
Hvordan fyller du ut meldekortet?
Spørsmålet om arbeid
Formålet med spørsmålet om arbeid er å beregne korrekt utbetaling.
Hvis du har arbeidet for andre, eller i selvstendig næringsvirksomhet i den perioden meldekortet gjelder for, skal du oppgi alle timer du har jobbet pr. dag, inkludert lørdag og søndag, kveld og natt. Dette gjelder kun inntektsgivende arbeid.
Som hovedregel skal du alltid oppgi det antall timer du faktisk arbeider. Hvis du får utbetalt lønn for flere timer enn du faktisk arbeider, for eksempel ved akkordarbeid eller liknende, skal du likevel føre opp timene du får betalt for.
Har du en stilling som oppgis i prosentandel skal du regne om prosenten til timer. 100 prosent stilling utgjør som hovedregel
37,5 timer. En lærer som for eksempel jobber i en 60 prosent stilling skal oppgi 22,5 timer på meldekortet.
Utfører du arbeid som du ikke får inntekt av før på et senere tidspunkt, skal arbeidstimene likevel føres opp i den perioden
arbeidet uføres. Dette kan for eksempel være:
Hvis du blir sykmeldt fra en deltidsstilling du har ved siden av arbeidsavklaringspengene, og mottar sykepenger fra arbeidsgiver
eller fra NAV, skal du føre opp de timene du får sykepenger for som inntektsgivende arbeid. Da får du reduserte arbeidsavklaringspenger
og resten sykepenger. Hvis du ikke har tjent opp ny rett til sykepenger, skal du ikke føre opp arbeidstimer for sykefraværet.
Du vil da få utbetalt fulle arbeidsavklaringspenger.
Hvis du har et yrke som ikke har 37,5 timer pr. uke som normal arbeidstid, eller hvis du deltar på deltidstiltak eller tiltak
med lønn, må du kontakte NAV-kontoret ditt om føring av timer. Dette gjelder også dersom du har du fått godkjent egenetablering
som arbeidsrettet tiltak.
Spørsmålet om avtalt aktivitet eller kurs/utdanning
Hvis du har avtalt med NAV å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter, skal du oppgi de dagene du har utført avtalt aktivitet. Med avtalt aktivitet mener vi aktiviteter som er avtalt med NAV og nedfelt i en aktivitetsplan
Hvis du ikke har utført aktiviteten som du har avtalt med NAV, svarer du nei på spørsmålet.
Hvis du ikke har avtalt aktivitet med NAV, skal du også svare nei. Formålet med spørsmålet er å fange opp behov for endringer i aktivitetsplanen din.
Spørsmålet om sykdomsfravær
Hvis du har avtalt med NAV å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter, skal du oppgi de dagene du har vært for syk til å utføre avtalt aktivitet. Dette gjelder også dersom du har avtalt med NAV å arbeide i en viss prosent for din vanlige arbeidsgiver.
Formålet med dette spørsmålet er å fange opp behov for endringer i aktivitetsplanen din fordi du har blitt syk eller sykdommen din har forverret seg.
Spørsmålet om ferie/fravær
Hvis du har avtalt med NAV å delta på tiltak, behandling, utdanning eller andre typer aktiviteter, skal du oppgi de dagene du av andre grunner enn egen sykdom har vært forhindret fra å utføre avtalt aktivitet. Dette kan for eksempel være når du tar ferie i periodene du skulle ha vært på tiltak/behandling.
Fravær fra avtalt aktivitet vil normalt føre til reduksjon av utbetaling. Hvis sterke velferdsgrunner er årsaken til fraværet, kan NAV vurdere om du likevel kan få stønad.
Eksempler på sterke velferdsgrunner:
Dersom du mener du har krav på utbetaling, må du ta kontakt med NAV første fraværsdag! Formålet med spørsmålet er å beregne korrekt utbetaling.
Spørsmålet om registrering hos NAV
For å få arbeidsavklaringspenger eller tilleggsstønader må du være registrert hos NAV. Dersom du fremdeles ønsker jobb eller hjelp fra NAV til å komme i arbeid, må du svare ja på spørsmålet om registrering hos NAV.
Hvis du som mottar arbeidsavklaringspenger svarer nei, vil du som hovedregel bli kontaktet av NAV før ytelsene stanses.
Unntaket gjelder deg som mottar arbeidsavklaringspenger i 3-månedersperioden mens du søker arbeid. Hvis du svarer nei i en slik periode, vil du ikke lenger være registrert hos arbeidssøker hos NAV. Du vil ikke få tilsendt flere meldekort, du vil ikke få tilbud om arbeid, tiltak eller annen hjelp fra NAV til å komme i arbeid og du mister retten til stønad. Hvis du ønsker å stå tilmeldt som arbeidssøker igjen, må du reaktivere deg som arbeidssøker på nav.no eller kontakte NAV-kontoret der du bor. Er utbetalingen din stanset, må du kontakte NAV-kontoret ditt for å gjenoppta stønaden.
Er du i tvil?
Du må kontakte NAV-kontoret ditt hvis du er i tvil om du skal sende meldekort eller er usikker på hva du skal føre på meldekortet. Du kan be om skriftlig svar på spørsmålene dine, slik at det ikke senere kan oppstå tvil om de svarene NAV har gitt deg.