Arbeidsavklaringspenger

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid.

 Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er

• under aktiv behandling
• under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
• under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
• under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt

 Du kan også få arbeidsavklaringspenger

• under utarbeidelse av aktivitetsplan
• mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
• i inntil tre måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling
• i inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert
• i inntil seks måneder hvis du på grunn av sykdom blir arbeidsufør på nytt, uten å ha opparbeidet deg ny rett til sykepenger
• hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen

 Du må

• bo og oppholde deg i Norge
• være mellom 18 og 67 år

Hvis du er mellom 62 og 67 år når du søker, må du som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst ett grunnbeløp (G) før arbeidsevnen din ble nedsatt. Det kan gjøres unntak.  

 Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak.

Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan du også få stønad

• når du får medisinsk behandling i utlandet
• når du deltar på arbeidsrettet tiltak i utlandet
• ved midlertidige opphold i utlandet, så lenge dette ikke hindrer aktivitet som er avtalt

Skal du beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må du søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.

Hva kan du få?

Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av

• tidligere inntekt
• om du forsørger barn
• om du får andre folketrygdytelser
• om arbeidsevnen din ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år
• yrkesskade eller yrkessykdom

Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på kr 27 kroner per barn fem dager i uken. Får du flere barn, må du gi NAV-kontoret ditt skriftlig melding innen tre måneder fra fødselen for å få barnetillegg fra fødselstidspunktet. Melder du fra etter at det har gått tre måneder, får du tidligst barnetillegg for det nye barnet fra dagen du melder fra.

Gjennomfører du arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan du også søke om tilleggsstønader til dekning av

• bøker og undervisningsmateriell
• daglige reiser til utredning eller tiltak
• utgifter til hjemreiser
• flytteutgifter
• barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak
• ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak

Dekning av reiseutgifter istedenfor arbeidsavklaringspenger

Hvis du i en avgrenset periode har problemer med å komme deg til jobb eller undervisning på grunn av sykdom eller skade, kan du får dekket ekstra transportutgifter til daglig reise. Du kan få dette som et alternativ til arbeidsavklaringspenger.

Hvor lenge kan du få arbeidsavklaringspenger?

Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger vil avhenge av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan du likevel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år.

Når du har blitt i stand til å skaffe deg arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling, kan du få arbeidsavklaringspenger i inntil tre måneder mens du søker arbeid. Du må være registrert hos NAV som ordinær arbeidssøker. Hvis du har søkt uførepensjon, kan du få arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder mens søknaden er under behandling.

Hvordan søker du?

Først må du registrere deg som bruker hos NAV på nav.no eller ved å møte frem på NAV-kontoret ditt. Der vil du også kunne få hjelp til å registrere deg elektronisk ved bruk av PC, og informasjon om hvordan du kan bruke PC for å sende meldekort elektronisk og legge inn CVen din.

Du finner søknadsskjema under ”Skjema” i høyremenyen. Når du har valgt riktig skjema, kommer du til skjemaveilederen. I denne veilederen skal du krysse av for hvilke vedlegg og hva slags dokumentasjon du må legge ved søknaden. Du får også opp et førstesideark. For at vi skal kunne behandle søknaden din raskt og effektivt, ber vi deg sende inn det som står nevnt i førstesidearket. Legg førstesidearket øverst i forsendelsen/brevet”.

Du kan tidligst få utbetalt arbeidsavklaringspenger fra og med den dagen du søker.

Søknad om gjenopptak

Hvis det er mindre enn 52 uker siden sist du fikk utbetalt arbeidsavklaringspenger, kan du søke om gjenopptak av arbeidsavklaringspenger på eget skjema om gjenopptak.

Du må likevel søke på nytt på vanlig skjema hvis

• det har gått mer enn 52 uker siden sist du fikk arbeidsavklaringspenger
• saken var avsluttet med endelig avslag
• du hadde fått innvilget arbeidsavklaringspenger under arbeidssøking etter gjennomført plan

Meldekort

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende meldekort hver 14. dag. Se mer informasjon om meldekort under Relatert innhold.

Utbetaling og skatt

Utbetaling skjer på bakgrunn av det du oppgir på meldekortet. Les mer om dette under Relatert innhold.

Arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt.  For opptjening av rett til foreldrepenger, likestilles perioder du får arbeidsavklaringspenger med perioder du har arbeidet.

Arbeidsavklaringspengene skal utbetales uten skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dagers utbetaling i desember måned.

Meld fra om endringer

Hvis du får endringer i forhold som kan ha betydning for ytelsen du får utbetalt fra NAV, må du straks melde fra til NAV-kontoret der du bor.

Hadde du et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad?

Hadde du et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varte lenger enn 28. februar 2010, vil vedtaket ditt fra 1. mars 2010 være overført til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler. Du skal i begynnelsen av mars 2010 ha fått et eget brev med informasjon om at saken din er overført til arbeidsavklaringspenger. Les mer om overgangsregler her:

• For deg som hadde rehabiliteringspenger
• For deg som hadde attføringspenger
• For deg som hadde tidsbegrenset uførestønad