// Om NAV // Kontakt oss
Fra 1. mars 2010 blir det innført en ny stønad som erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.
Har du et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varer lenger enn 28. februar 2010, vil du automatisk ha rett til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler fra og med mars. Du trenger ikke sette fram ny søknad. I begynnelsen av mars vil du få et brev med informasjon om at saken din er overført til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler. Les mer om overgangsregler her:
Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid.
Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er
Du kan også få arbeidsavklaringspenger
Du må
Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak.
Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan du også få stønad
Skal du beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må du søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.
Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av
Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på kr 27,- per barn fem dager i uken.
Gjennomfører du arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan du også søke om tilleggsstønader til dekning av
Hvis du i en avgrenset periode har problemer med å komme deg til jobb eller undervisning på grunn av sykdom eller skade, kan du får dekket ekstra transportutgifter til daglig reise. Du kan få dette som et alternativ til arbeidsavklaringspenger.
Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger vil avhenge av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan du likevel ikke motta arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år.
Når du har blitt i stand til å skaffe deg arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling, kan du få arbeidsavklaringspenger i inntil tre måneder mens du søker arbeid. Du må være registrert hos NAV som ordinær arbeidssøker. Dersom du har søkt uførepensjon, kan du motta arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder mens søknaden er under behandling.
Har du rett til sykepenger som går ut etter 1. mars 2010? Da kan du søke om arbeidsavklaringspenger fra 1. desember 2009. Alle som kan sette fram et nytt krav om rehabiliteringspenger, yrkesrettet attføring eller uføreytelse skal fortsatt bruke skjemaene for dagens stønadsordninger. Dette gjelder også krav om forlengelser.
Søknadsskjemaet for arbeidsavklaringspenger finner du ved å klikke her. Utfylt kravskjema med vedlegg sender du til NAV-kontoret, der du også kan få hjelp til utfylling av skjemaet..
For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende meldekort hver 14. dag. Se mer informasjon om meldekort under Relatert innhold.
Utbetaling skjer på bakgrunn av det du oppgir på meldekortet som du sender hver 14. dag. Les mer om dette under Relatert innhold.
Arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt.
Arbeidsavklaringspengene skal utbetales uten skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dagers utbetaling i desember måned.
