Hva du bør gjøre om arbeidsgiver ikke betaler ut lønn.
Som arbeidstaker kan du oppleve at arbeidsgiver ikke utbetaler lønn mv til avtalt tid. Hvis man ser bort fra misforståelser og tekniske betalingsfeil, kan årsaken enten være at arbeidsgiveren din ikke vil betale (manglende betalingsvilje), eller at arbeidsgiver ikke kan betale (manglende betalingsevne).
Hvordan du må gå fram for å få dekket kravene dine, er avhengig av årsaken til at arbeidsgiver ikke betaler. Ved manglende betalingsvilje, vil det være aktuelt å tvangsinndrive kravet. Ved manglende betalingsevne, er det aktuelt å begjære arbeidsgiver konkurs for å få lønnsgarantidekning. Her gir vi en kort oversikt over alternative framgangsmåter.
Er du i tvil om hvordan du skal gå fram, bør du søke fagkyndig råd eller bistand hos f. eks.:
Rettshjelpsorganisasjoner som f.eks. Jussbuss, Jushjelpa og Jurk.
NAV Lønnsgaranti
For å få klarhet i om det er manglende betalingsvilje eller -evne som er årsaken til at lønnen uteblir, må du ta kontakt med arbeidsgiver. Uansett hvilken forklaring du får, er det viktig at du ikke venter for lenge før du går videre med saken. Du kan risikere å tape rettigheter i forhold til den statlige lønnsgarantien ved å la tiden gå.
Hvis du etter å ha startet en av framgangsmåtene, får vite at årsaken til at du ikke får lønn er en annen enn du opprinnelig har lagt til grunn, må du endre framgangsmåte.
Det kan være komplisert å inndrive et beløp man selv mener å ha til gode, men som arbeidsgiver ikke vil betale. Hvis du ønsker å inndrive kravet ditt uten fagkyndig bistand, bør du gå fram på følgende måte:
Blir saken ikke løst i Forliksrådet, blir den henvist til retten. Du bør da søke juridisk hjelp for å finne ut om det er grunnlag for å bringe saken inn for domstolen.
Blir resultatet av behandlingen i Forliksrådet et forlik eller en dom, og arbeidsgiver fremdeles ikke betaler, må du sende saken til namsretten for tvangsinndrivelse.
Det er også mulig å foreta direkte innfordring av uimotsagte krav. Denne fremgangsmåten forutsetter også at du først sender arbeidsgiver et brev som viser kravets grunnlag og omfang (påkrav), og deretter fremsetter en begjæring om utlegg kombinert med forliksklage. Du finner mer informasjon om dette samt skjema på denne nettsiden: www.namsfogd.no.
Skyldes den manglende lønnsutbetalingen at arbeidsgiver ikke kan betale, vil virksomheten kunne slås konkurs. Når det er åpnet
konkurs, kan du søke dekning av lønn m v fra den statlige lønnsgarantiordningen.
Både for lønns- og feriepengekrav gjelder frister for hvor gamle kravene kan være for at de skal kunne dekkes av lønnsgarantien.
Ved å forholde deg passiv, og vente på at andre, f eks en kollega skal begjære arbeidsgiveren din konkurs, risikerer du at
kravene dine blir for gamle til å kunne dekkes over garantien. Du kan derfor selv bli nødt til å sørge for at det blir åpnet
konkurs. Rimelige omkostninger du får i forbindelse med konkursbegjæringen, f.eks gebyrer, advokathonorar o l, kan dekkes
av garantien. Arbeidstaker som begjærer arbeidsgiver konkurs er fritatt fra plikten til å stille sikkerhet for omkostninger
ved bobehandlingen.
Den enkleste og raskeste måten å få åpnet konkurs på er at du og arbeidsgiver sammen kontakter tingretten, og at arbeidsgiver erkjenner å være insolvent (mangle betalingsevne).
Hvis du ikke får arbeidsgiver med på dette, kan du følge framgangsmåten for å få åpnet konkurs som er beskrevet nedenfor. Du finner også veiledning for begjæring av konkurs, samt maler for kravbrev, konkursvarsel og konkursbegjæring på Konkursrådets hjemmesider: www.konkursradet.no
Hvis du ikke får utbetalt lønnen din på den vanlige lønningsdagen, sender du så fort som mulig et rekommandert kravbrev (påkrav) til arbeidsgiver. I kravbrevet må det stå hva kravet gjelder, hvilket beløp arbeidsgiver skylder deg og opptjeningsperioden. Gi arbeidsgiver en ukes frist til å betale.
Fire uker etter at du sendte det rekommanderte brevet, skriver du en betalingsoppfordring (konkursvarsel). Denne skal forkynnes for arbeidsgiver av en offentlig tjenestemann, se nedenfor.
Vis til påkravet du har sendt tidligere. Gjenta gjerne beløpet arbeidsgiver skylder deg, hva kravet gjelder og opptjeningsperioden.
Gi arbeidsgiver to ukers frist fra lovlig forkynnelse til å betale.
Skriv at "det vil bli tatt ut konkursbegjæring dersom betaling ikke skjer innen fristens utløp".
Videre må du opplyse om at "insolvens ved behandlingen av konkursbegjæringen i alminnelighet skal antas å foreligge og konkurs kunne åpnes når betaling uteblir etter at konkursvarsel er forkynt i henhold til konkursloven § 63".
Det er viktig at ovennevnte punkter er med i konkursvarselet, for at du senere skal kunne få åpnet konkurs.
Konkursvarselet sender du i to eksemplarer til hovedstevnevitnet i kommunen hvor arbeidsgiver har sitt forretningssted. (I byene er dette gjerne et eget kontor, på landet er det ofte lensmannen. Kommuneadministrasjonen vil kunne gi nærmere opplysninger.) Hovedstevnevitnet/lensmannen forkynner så konkursvarselet for arbeidsgiveren. En slik forkynnelse koster pr 01.01.08 kroner 430,-, og du vil få orientering når den er utført.
Når to-ukersfristen i konkursvarselet har gått ut, må du sende konkursbegjæring til tingretten. Begjæringen må sendes i fem eksemplarer, og den må ha kommet inn til tingretten innen to uker fra konkursvarselets betalingsfrist utløp. Dersom du venter lenger, må varselet forkynnes på nytt.
Det er viktig at konkursbegjæringen er formelt korrekt. Konkursbegjæringen skal være skriftlig, og det viktigste som må være med er:
Skriv at du ønsker at det åpnes konkurs hos saksøkte
Legg ved dokumentasjon på at du er ansatt/har et arbeidsforhold hos saksøkte. Legg ved kopi av firmaattest, kravbrevet og konkursvarselet med betalingsoppfordring.
Underskrift
Konkursbegjæringen med vedlegg skal sendes til tingretten i den kommunen hvor arbeidsgiver har sitt forretningssted dersom
det er et selskap. Er arbeidsgiver en person eller et enkeltmannsforetak, sender du konkursbegjæringen til tingretten i den
kommunen hvor arbeidsgiver bor. Hvilken kommune dette er kan du få opplysninger om ved Brønnøysundregistrene, (tlf. 75 00
75 00). Be samtidig om å få tilsendt en firmaattest som du legger ved konkursbegjæringen. En slik attest koster pr 01.01.08
kroner 150,-.
Samtidig med at du sender inn konkursbegjæringen, søker du tingretten om fritak fra å stille garanti for omkostningene ved
bobehandlingen. (Du kan legge ved lønnsgarantiens søknadsblankett, blankett A, som riktig utfylt vil gi tingretten mange av
de opplysningene som trengs for å avgjøre om det skal gis fritak eller ikke.)
Når tingretten behandler konkursbegjæringen din, må du møte i retten og forklare deg om kravet.
Etter at konkurs er åpnet, må du søke lønnsgarantidekning ved å melde kravet ditt til bostyrer. Ønsker du ytterligere informasjon,
får du det i ”Veiledning for bostyrer”. Denne veiledningen er i hovedsak beregnet på bostyrer.
Selv om kravene dine er for gamle til å dekkes av lønnsgarantien etter hovedregelen, kan de likevel dekkes hvis du har satt
i gang, og fulgt opp en av framgangsmåtene nevnt ovenfor.
For å sikre dine rettigheter til lønnsgarantidekning, er det viktig at du handler hurtig hele tiden. I og med at inndrivelsesprosessen
kan være komplisert, og at det stilles strenge formelle krav til hvordan du går fram for å få åpnet konkurs, kan det være
praktisk å overlate arbeidet til en advokat. Kostnader du får i denne sammenheng vil kunne dekkes av garantien. Merk at dekning
fra lønnsgarantien er begrenset til maksimalt to ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen (pr 1.5.2008 kr 140 512,-)
inkludert inndrivelsesomkostninger. Omkostninger ved fremme av konkursbegjæring kan dekkes i tillegg.
Del på Facebook
Del på Twitter