Dagpenger under arbeidsløshet er en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt og skal bidra til å søke og beholde arbeid.
Særskilte regler for EØS-borgere
EØS-borgere som har en viss tilknytning til arbeidslivet i Norge etter å ha arbeidet her, kan fremme krav om norske dagpenger.
Du må kunne dokumentere at du har blitt arbeidsløs i Norge. Det vil være tilstrekkelig om du kan dokumentere at du har blitt uforskyldt arbeidsledig etter minst én dags arbeid. Videre må du fylle de generelle vilkårene for rett til dagpenger i Norge.
Dagpengerettigheter opptjent i et annet EØS-land kan da legges til grunn ved vurdering av inngangsvilkåret om minsteinntekt, samt ved beregning av dagpengenes størrelse. Det er en forutsetning at de opparbeidede rettighetene i landet du flytter fra også gir rett til dagpenger i Norge.
Du må selv sørge for å få bekreftet alle arbeids- og trygdeperioder fra landet/landene du har arbeidet de siste tre avsluttede kalenderårene på attest E301 (arbeidslandets versjon). Attest E-301 må fylles ut av myndighetene i det landet der arbeidet er utført, og brukes som vedlegg til søknad om dagpenger i Norge.
For borgere fra Bulgaria og Romania gjelder særskilte overgangsregler. Dette innebærer at det gjelder særskilte regler for
borgere fra disse EØS-landene. Statsborgere fra land som er omfattet av overgangsreglene, kan først få norske dagpenger etter
at de har vært sammenhengende sysselsatt i heltidsarbeid her i landet i 12 måneder og for øvrig fyller de vanlige vilkårene
for å få dagpenger. Etter overgangsreglene anses vilkåret om heltidsarbeid for å være oppfylt ved arbeidsforhold med stillingsprosent
ned til 80 prosent av fulltidsstilling for det aktuelle yrket. Når en statsborger fra land med overgangsordning har hatt lovlig
opphold i Norge som arbeidstaker i heltidsarbeid sammenhengende i minst 12 måneder, er han/hun ikke lenger omfattet av overgangsreglene.
De vil da ha samme rettigheter etter EØS-avtalen som andre EØS-borgere.
For øvrig har alle EØS-borgere rett til å oppholde seg i Norge i inntil seks måneder mens de søker arbeid her.
Se relatert informasjon for nærmere opplysninger om ulike typetilfeller:
Hvem kan få dagpenger?
Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du:
Du kan også ha rett til dagpenger hvis du er:
Først må du registrere deg som arbeidssøker på nav.no - eller ved ditt lokale NAV-kontor ved personlig fremmøte. Her vil du også kunne få hjelp til å registrere deg elektronisk ved bruk av PC på NAV-kontoret. Du vil også få informasjon om hvordan du kan bruke PC for å sende meldekort elektronisk, søke på stillinger, legge inn din CV etc.
Når du har gjort det fyller du ut kravskjema om dagpenger. Det er viktig at du legger ved alle nødvendige dokumenter sammen med skjemaet.
Du finner søknadskjema under ”Skjema” i høyremenyen. Når du har valgt skjema, kommer du til skjemaveilederen. I denne veilederen skal du krysse av for hvilke vedlegg og hva slags dokumentasjon du må legge ved søknaden. Du får også opp en førsteside. For at NAV skal kunne behandle søknaden din raskt og effektivt, ber vi deg sende inn det som står nevnt i førstesiden. Legg førstesiden øverst i brevet.
Dagpenger kan tidligst utbetales fra og med den dagen du setter fram krav (datoen du registrerte deg som arbeidssøker, blir
som hovedregel regnet som dato for krav).
De fleste søknader behandles normalt innen 3 uker.
Mener du at vedtaket er uriktig, kan du klage. Klagen skal være skriftlig og leveres eller sendes ditt lokale NAV-kontor. Du må fortsette å sende inn meldekort selv om du klager.
Fristen til å klage er 6 uker regnet fra den dag vedtaket kom i postkassen din. Hvis du har gode grunner til å klage for sent,
kan det ses bort fra tidsfristen.
Blir klagen tatt til følge, får du etterbetalt dagpenger bare for de periodene du har vært registrert som reell arbeidssøker.
Du må også fylle de alminnelige vilkårene for rett til dagpenger.
Meldekortet som du sender inn forteller om du fortsatt ønsker å stå som arbeidssøker, og om du har arbeidet, evt. Hvor mange timer du har arbeidet i de 14 dagene meldekortet gjelder for. Du må også krysse av for sykdom, ferie, kurs etc. Meldekortene må være nøyaktig utfylt og sendes i rett tid.
De første 3 dagene av den dagpengeperioden du har fått innvilget, vil ikke bli utbetalt. Disse dagene kalles ventedager, og
tjener som din egenandel.
Kun dager hvor alle vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt, regnes som ventedager.
Hvis du ikke har hatt så mange som 3 slike dager i løpet av de 3 første ukene (for eksempel på grunn av arbeid, ferie eller
sykdom), må du søke dagpenger på nytt.
Dagpengenes størrelse beregnes ut i fra ditt dagpengegrunnlag. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser du fikk utbetalt i siste kalenderår (fjor) eller i gjennomsnitt for de 3 siste årene før du fremmet krav om dagpenger.
Engangsstønad ved fødsel og inntekter over kr 475 296 regnes ikke med i dagpengegrunnlaget.
Dagpengene utgjør pr. dag 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dette blir i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt.
Har du bidragsplikt eller forsørger du barn under 18 år, får du et tillegg på kr 17 pr. barn. Dersom begge foreldre hever dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, utbetales tillegget til én av dem.
Ferietillegg gis dersom du har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av kalenderåret. Tillegget utgjør 9,5 % av brutto dagpenger som du har mottatt i opptjeningsåret, og utbetales vanligvis i månedsskiftet januar/februar året etter opptjeningsåret. Dette gjelder selv om dagpengeperioden avsluttes tidligere.
Lengden avhenger av hvor høy arbeidsinntekt du har hatt i kalenderåret før, eller i gjennomsnitt i de 3 kalenderårene før du fremmer krav om dagpenger.
Som permittert kan du få dagpenger i inntil 52 uker innenfor en 18-månedersperiode, dersom din arbeidstid er redusert med minst 40 prosent
Dagpengene er skattepliktige og utbetales på bakgrunn av innsendt meldekort hver 14. dag. Er meldekortet riktig utfylt og sendt til rett tid, vil utbetalingen skje seks til tolv dager etter at meldekortet er sendt.
Oppfyller du ikke lenger vilkårene for rett til dagpenger stanses utbetalingen. Retten til dagpenger faller bort når du fyller 67 år.
