Tema

Hvilke arbeidsgivere kan forsikre seg?

• Samlede lønnsutbetalinger i året før må ikke overstige 40 ganger grunnbeløpet
• Nedenfor listes det opp hvilke lønnsutgifter arbeidsgiveren ikke skal ta med når de skal rapportere inn samlede lønnsutbetalinger i året før til NAV.

Hvilke lønnsutgifter skal arbeidsgiveren ikke ta med?

• Utgifter til honorar, provisjon, oppdrag utenfor tjeneste (frilansere) med videre som ikke gir rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, selv om det er betalt arbeidsgiveravgift av disse.
• Utgifter til arbeidsgiveravgift.
• Utbetalt lønn under sykdom som senere refunderes av folketrygden, for eksempel sykepenger til kronisk syke eller gravide.
• Lønn til arbeidstakere som får 100 prosent uførepensjon.

Hvordan søker arbeidsgiveren om opptak i forsikringsordningen?

Arbeidsgiveren søker om forsikring på skjema NAV 08-21.05 . Forsikringen trer da i kraft fra begynnelsen av neste kvartal og den omfatter alle ansatte.

Hvordan søker arbeidsgiveren om refusjon i arbeidsgiverperioden?

Arbeidsgiveren skal i arbeidsgiverperioden utbetale sykepengene til arbeidstakeren etter de vanlige reglene. Deretter kan arbeidsgiveren kreve refusjon fra folketrygden. Arbeidsgiveren søker om refusjon på skjema NAV 08-21.15 , og det skal sendes inn eget refusjonskrav for hver fraværsperiode.

Frist for å søke om refusjon

Arbeidsgiveren kan få refundert sykepenger i arbeidsgiverperioden for opptil tre måneder forut for den måneden NAV mottok søknaden. Arbeidsgiveren bør derfor fortløpende sende inn søknadene, for å unngå at fravær i arbeidsgiverperioden foreldes.

Hva kan arbeidsgiveren få refundert?

Arbeidsgiveren får refundert utgiftene sine til sykepenger ved fravær utover tre kalenderdager. Det er et vilkår for refusjon at fraværet i refusjonsperioden er dokumentert med legeerklæring. NAV refunderer ikke sykepenger av inntekter som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Forsikringen dekker ikke omsorgspenger ved barns sykdom.

Arbeidsgiveren får utbetalt feriepenger av refunderte sykepenger i arbeidsgiverperioden i slutten av mai året etter sykefraværet.

Hva skjer i forsikringsåret?

Forsikringsåret går fra 1. juli til 30. juni og arbeidsgiveren betaler premien forskuddsvis per kvartal med et foreløpig beløp.

Arbeidsgiveren betaler en forsikringspremie, som NAV fastsetter i prosent av de samlede lønnsutbetalingene i det kalenderåret som utløper midt i forsikringsåret (premiegrunnlaget).

Premiesatsen for denne forsikringen finner du i Vedlegg 3 til Kap. 8. 

NAV avregner forsikringsåret i det fjerde kvartalet, som er perioden fra 1. april til 30. juni. For å kunne avregne forsikringen må arbeidsgiveren sende inn dokumentasjon på samlede lønnsutbetalinger for foregående kalenderår.

Arbeidsgiveren må derfor sende inn kopi av ”Årsoppgave for arbeidsgiveravgift RF-1025” når dette foreligger, og senest innen 1. mars – for å unngå at forsikringen opphører 31. mars.

Eksempel:

Forsikringsåret går fra 01.07.2011 – 30.06.2012. NAV avregner forsikringsåret på bakgrunn av samlede lønnsutbetalinger i kalenderåret 2011. Arbeidsgiveren må sende ”Årsoppgave for arbeidsgiveravgift RF-1025” for 2011 til NAV innen 01.03.2012, for å unngå at forsikringen opphører 31.03.2012.

Når opphører forsikringen?

• ved utgangen av det kvartalet arbeidsgiveren sier den opp skriftlig
• ved utgangen av det kvartalet arbeidsgiveren har betalt premie, hvis arbeidsgiveren ikke betaler premie for neste kvartal
• ved utgangen av tredje kvartal (31. mars), hvis arbeidsgiveren ikke har sendt ”Årsoppgave for arbeidsgiveravgift RF-1025” for foregående kalenderår til NAV innen 1. mars
• ved utgangen av forsikringsåret (30. juni), hvis samlede lønnsutbetalinger for foregående kalenderår overstiger 40 ganger folketrygdens grunnbeløp med minst 10 prosent
• fra den dag virksomheten opphører

Arbeidsgiveren kan ikke bli gjenopptatt i forsikringsordningen før det er gått minst ett år.