NAV har et bredt spekter av virkemidler og tiltak for å beholde personer i arbeid eller for å gi innpass i arbeidslivet. En
oversikt over disse finnes i brosjyren "Virkemidler for et inkluderende arbeidsliv" samt i listen nedenfor.
VIRKEMIDLER FOR Å FÅ ELLER BEHOLDE ARBEID:
Arbeid med bistand er et tiltak som skal hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne til å få eller beholde arbeid. Tiltaket kan blant annet gis i form av kartlegging av kompetanse, bistand til å finne egnet arbeidsplass, tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Tiltaket kan også gis som opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter, samt råd og veiledning til arbeidsgiver.
Arbeidspraksis
Tiltaket skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging av den enkelte deltaker. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Arbeidspraksis kan foregå i ordinær virksomhet eller i skjermet virksomhet.
Tiltaket skal styrke den enkeltes arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet. Arbeidsrettet rehabilitering kan være både et dagtilbud og et døgntilbud.
Avklaringstiltaket skal gi veiledning, systematisk kartlegging og utprøving av den enkeltes arbeidsevne og tilretteleggingsbehov når det er nødvendig med mer omfattende avklaringsbistand enn det NAV kan tilby.
Målet med tiltaket er å bidra til å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved større omstillinger. Tiltaket er ment å opprettholde og styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har omstillings- eller strukturproblemer som er særlig alvorlige for arbeidsmarkedet.
Det kan gis tilskudd til bedrifter som gjennomfører opplæring av egne ansatte
Behandlingstilbud for sykmeldte med sammensatte og lettere psykiske lidelser.
Sykmeldte med sammensatte og lettere psykiske lidelser kan få behandling hos psykolog- eller psykiater i opptil 18 uker.
Hjelpemidler og ombygging av maskiner på arbeidsplass
Stønad til tiltak som er nødvendig og hensiktsmessig for at en arbeidssøker eller arbeidstaker skal kunne fortsette eller begynne i et arbeidsforhold. Stønaden kan gis for tilrettelegging av det fysiske miljøet på arbeidsplassen gjennom hjelpemidler og ombygging av maskiner.
Hvis du trenger praktisk bistand, veiledning eller opplæring i arbeidsrelaterte ferdigheter, kan NAV i en del tilfeller gi tilskudd til mentor.
Tiltaket skal gi den enkelte deltakeren individuelt tilrettelagt bistand til å finne eller beholde arbeid. NAV kan også gi oppfølging som dekning av utgifter til praktisk hjelp i forbindelse med gjennomføring av arbeidsrettede tiltak eller i overgang til arbeid der det er nødvendig og hensiktsmessig.
Opplæring skal bidra til at arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber og hindre utstøtning av arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Opplæring gis som arbeidsmarkedskurs organisert i samarbeid med NAV. Personer med nedsatt arbeidsevne kan i tillegg få dekket utgifter til ordinær utdanning dersom NAV vurderer det som nødvendig og hensiktsmessig for at den enkelte skal kunne skaffe seg eller beholde arbeid.
Lønnstilskudd skal bidra til ansettelse av arbeidssøkere som har problemer med å komme i arbeid. Det gis et tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter personer på ordinære lønns og arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold. Et kortvarig lønnstilskudd har en varighet på inntil 1 år, og lønnstilskudd av lengre varighet for personer med nedsatt arbeidsevne kan gis i inntil 3 år.
Tiltaket har som formål å forebygge uførepensjonering og øke mulighetene for ordinært arbeid blant personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Deltaker skal ansettes på ordinære arbeids- og lønnsvilkår. Målgruppen kan i tillegg omfatte personer som er innvilget gradert eller full uførepensjon. Lønnstilskuddet til arbeidsgiver gis i en tidsubestemt periode og skal kompensere for deltakerens reduserte produktivitet.
Tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere
Virksomheter som tilrettelegger for at arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne kan komme i arbeid eller delta på tiltakene tidsbegrenset lønnstilskudd, tidsubestemt lønnstilskudd og arbeidspraksis i ordinær virksomhet kan få dette tilskuddet.
Tilskudd til teknisk tilrettelegging/anskaffelse av utstyr
NAV kan gi tilskudd til dekning av utgifter til utstyr som er nødvendig for at en person skal kunne gjennomføre et arbeidsrettet tiltak. Tilskuddet inkluderer nødvendig opplæring i bruk av utstyret. Tilskuddet gis etter regning opptil en maksimalsats som er fastsatt av departementet.
Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift
NAV kan gi tilbud om tilrettelagt opplæring og arbeidstrening, samt mulighet for varig tilrettelagt arbeid for deltakere som har liten mulighet for å komme i ordinært arbeid. Tiltaket gjennomføres i reelle bedriftsmiljøer. Målet er formidling til ordinært arbeid eller egenfinansiert utdanning.
NAV kan tilby varig tilrettelagt arbeid for personer som i nær fremtid ventes å få innvilget varig uførepensjon. Tiltaket gir arbeid i en skjermet eller ordinær virksomhet med arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes arbeidsevne.
Tilleggstønader under gjennomføring av tiltak
NAV kan dekke merutgifter som den enkelte deltaker har i tilknytning til gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, herunder merutgifter i forbindelse med utredning og tiltak (stønad til daglige reiser, barnetilsyn, bøker/ undervisningsmateriell og boutgifter) eller i forbindelse med nytt arbeid etter avsluttet tiltak (stønad til flytting).
Beholde uførepensjon under hospitering/arbeidsforsøk
Den som har uførepensjon kan til enhver tid prøve seg i arbeid. Det er fullt mulig å være i ulønnet hospitering/arbeidsutprøving hos en arbeidsgiver og beholde uførepensjonen. Det må gis melding til NAV-kontoret i forkant. Uførepensjonister kan også benytte mange av NAVs virkemidler for å komme i arbeid.
Tilretteleggingstilskudd (forbeholdt IA-virksomheter)
NAV kan gi tilskudd til arbeidsgiver som kompensasjon for merutgifter/merinnsats i forbindelse med nødvendig tilrettelegging for en arbeidstaker. Tilretteleggingstilskudd kan brukes for arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt eller arbeidstakere som mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger og har behov for tilrettelegging.
IA-virksomheter kan helt eller delvis få refundert utgiftene til bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT) for å bidra til at arbeidstakere kan unngå sykmelding eller komme tilbake i arbeid. Honorar til BHT kan også gis til bedriftshelsetjenestens deltakelse på dialogmøte arbeidsgiver har ansvar for.
NAV kan dekke utgiftene til fysioterapeut/ergoterapeut som foretar arbeidsplassvurdering for sykmeldte arbeidstakere og arbeidstakere som står i fare for å bli sykemeldt.
Tilretteleggingsgaranti er en ordning for å øke yrkesdeltakelsen for personer med redusert funksjonsevne gjennom en skriftlig forhåndsgaranti om nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen og en fast kontaktperson i NAV.
IA-plass er et tilbud fra IA-virksomheter om arbeidstrening for personer med behov for arbeidsutprøving i ordinært arbeid.
NAV kan gi støtte til personer som på grunn av langvarig funksjonshemming (minst ett år) ikke kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler. Det gis dekning av utgifter til transport til/fra arbeid/skole til samme pris som en bussbillett. Arbeids- og utdanningsreiser er en forsøksordning, og stønad gis for opptil ett år om gangen.
Ordningen skal bidra til at personer med sterk fysisk funksjonsnedsettelse skal kunne være i arbeid. Arbeidstaker utfører selv arbeidsoppgavene, og funksjonsassistenten avlaster med praktiske oppgaver.
Eksempel på assistanse kan være hjelp til forflytning, løfte og hente tunge ting, hjelp med av– og påkledning med mer. Funksjonsnedsettelsen må være varig.
Blinde og svaksynte kan ha rett til lese- og sekretærhjelp i dagliglivet, utdanning, arbeid eller ved utøvelse av verv.
Hørselshemmede/døve og døvblinde kan få nødvendig tolkehjelp hvis det medfører at vedkommende kan være i arbeid. Det gjelder ingen tidsbegrensning og utgiftene dekkes direkte til tolk etter regning dersom tolken ikke er ansatt i NAV. Tolk kan ansettes i bedriften.
De sosiale tjenestene i NAV skal bidra til å fremme overgang til arbeid, blant annet gjennom å bedre levekårene for vanskeligstilte, og styrke sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. NAV-kontoret skal gi opplysning, råd og veiledningsom skal bidra til å løse eller forebygge sosiale og økonomiske problemer.
Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad
Kvalifiseringsprogram er ment for personer som vurderes å ha en mulighet for å komme i arbeid, forutsatt tett og forpliktende bistand og oppfølging fra det lokale NAV-kontoret. Programmet skal bestå av arbeidsrettede tiltak og kunne kombineres med medisinsk behandling, opptrening og egenaktivitet som støtter opp mot personens overgang til arbeid. Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet gir rett til kvalifiseringsstønad.
"Raskere tilbake" er ulike tiltak for å hindre unødig langvarig sykefravær. Ordningen består av:
Les mer på nav.no/raskeretilbake
Hensikten med stønaden er å opprettholde kontakten med arbeidsplassen og dra nytte av restarbeidsevnen dersom den sykmeldte kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene.
NAV kan yte arbeidsavklaringspenger dersom den sykmeldte må arbeide redusert tid. Arbeidsavklaringspengene kan som hovedregel graderes ned til 40 prosent.
Reisetilskudd som alternativ til sykepenger/ arbeidsavklaringspenger
Som et virkemiddel for å holde yrkesaktive personer helt eller delvis i arbeid, kan det i stedet for sykepenger eller arbeidsavklaringspenger gis reisetilskudd til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet.
For arbeidstakere med langvarige eller kroniske sykdommer kan arbeidsgiveren få unntak for dekning av sykepenger i arbeidsgiverperioden.
SPESIELT VED SVANGERSKAP
NAV kan dekke utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom en arbeidstaker er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom.
Svangerskapspenger kan gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.
YTELSER VED BARNS OG ANDRES NÆRE PÅRØRENDE SYKDOM
Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom
Arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger under fravær fra arbeidet når barnet er sykt. Det samme gjelder dersom arbeidstakeren må være borte fra arbeidet fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk.
Pleiepenger kan gis til yrkesaktive for å kompensere for tapt arbeidsinntekt når barn er innlagt på sykehus, ved pleie av alvorlig sykt barn eller pleie av nære pårørende i livets sluttfase.
Opplæringspenger kan gis til den eller de som har omsorgen for langvarig syke eller funksjonshemmede barn og som må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet.
KOMBINASJON LØNN OG YTELSER
Lønn og arbeidsavklaringspenger
Arbeidstakere som er delvis arbeidsuføre kan ha rett til reduserte arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger kan graderes ned til 40 prosent. Graderte arbeidsavklaringspenger kan også gis hvis vedkommende arbeider full dag i antall timer, men har redusert arbeidsevne.
Det er anledning til å kombinere lønn med uførepensjon. Uførepensjon kan graderes i forhold til tapt arbeids- og inntektsevne, for eksempel 60 prosent uføreytelse og 40 prosent inntekt. For å få uførepensjon må inntektsevnen (arbeidsevnen) i utgangspunktet være nedsatt med minst 50 prosent.
Friinntekt ved siden av uførepensjon
Ett år etter at uførepensjon er innvilget eller forhøyet, kan man ha en årlig arbeidsinntekt på opptil ett grunnbeløp i folketrygden (1G) i tillegg til full uførepensjon. Ved gradert uførepensjon kan man tjene opptil 1G i tillegg til forventet arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.
Hvilende pensjonsrett for uføre
Uførepensjonister har mulighet til å få tilbake uførpensjonen dersom en ikke lykkes med å komme tilbake til arbeid - såkalt hvilende pensjonsrett mens en prøver seg i jobb. ”Frysordningen” varer i inntil fem år og kan utvides i ytterligere fem år etter søknad. For de over 60 år varer frysordningen til de er alderspensjonister.
Kombinasjon av AFP og arbeid
AFP i offentlig sektor videreføres etter gamle regler. Ved uttak av 100 prosent AFP kan man tjene inntil 15 000 kroner pr. kalenderår. Hvis inntekten overstiger 15 000 kroner i året, vil pensjonen bli redusert. AFP i privat sektor etter gammel ordning blir også avkortet ved arbeidsinntekt utover 15000 kroner per år. Etter ny AFT-ordning i privat sektor er det mulig å kombinere arbeid og pensjon fritt.
Kombinasjon av alderspensjon og arbeid
Det er fullt mulig å fortsette i arbeid etter at man er blitt alderspensjonist. Man kan jobbe så mye man vil uten at pensjonen blir redusert.