Om NAV

Det norske trygdesystemet er basert på tillit. NAV er svært opptatt av å avdekke og forhindre brudd på denne tilliten, og misbruk av fellesskapets midler. De siste årene har NAV avdekket trygdemisbruk for flere hundre millioner kroner. Økt kontroll har økt risikoen for å bli tatt. Men svindel på velferdsområdet er vanskelig å avdekke. Innhenting av pasientjournaler er et helt sentralt verktøy for å klare dette.

- Vi trenger virkemidler som gjør at vi kan avsløre og anmelde trygdemottakere og helsepersonell som svindler fellesskapets midler. Muligheten til å kreve innsyn i pasientjournaler  er et svært viktig verktøy her. I de tilfeller NAV ber om slikt innsyn, er det ofte på bakgrunn av konkrete mistanker om trygdemisbruk, sier Magne Fladby, direktør for NAV Kontroll og Innkreving.

Hjemmel for å innhente journal

I Folketrygdlovens § 21-4 slås det fast at Arbeids- og velferdsetaten har rett til å innhente nødvendige opplysninger fra behandlingspersonell. Dersom det er nødvendige opplysninger så innebærer dette også rett til å innhente full journal.

Det fremgår også klart i avtale om direkte oppgjør mellom Den norske Legeforening og NAV, at NAV kan be om journalinnsyn for å kontrollere legenes foreskrivningspraksis.

Kontrollvirksomhet

Det er spesielt i kontrollvirksomheten at NAV har behov for innsyn i journaler.

- NAV gjør en grundig vurdering av hvilke opplysninger som er nødvendige i den enkelte sak, og som hovedregel innhentes kun opplysninger i begrenset periode eller relatert til en spesiell sykdomshistorikk, sier Magne Fladby.

Når det gjelder saker hvor det er mistanke om trygdemisbruk, enten det gjelder legen, pasientene eller en kombinasjon, informeres legen om at NAV trenger journalinnsyn i forbindelse med kontrollvirksomhet.

Legenes opplysninger og signaturer utløser milliardbeløp i Norge hvert år. Leger og behandlere har en nøkkelposisjon i velferdssamfunnet, og har dermed blitt gitt stor tillit fra fellesskapet. De siste årene har vi sett flere eksempler på at behandlere har utnyttet sin stilling for å misbruke fellesskapets midler.

- Dersom NAV skulle informere legen om mistanke, vil viktige opplysninger kunne holdes tilbake dersom dette er i legens egen interesse. Det ville også motvirke mulighetene for reell kontroll dersom den som kontrolleres selv skulle avgjøre hvilken informasjon som er relevant i slike saker, sier Fladby.

I forbindelse med for eksempel  blåreseptkontroll hvor det er rutinemessige kontrolltiltak, informerer NAV legen om formålet med innhenting av journalene og begrenser alltid forespørselen spesifikt i forhold til kontrollformålet. Det samme gjelder når NAV unntaksvis gjør dette i forbindelse med krav om annen stønad.

Trygdesaker generelt

I trygdesaker generelt, som for eksempel søknader om uførepensjon, får NAV som regel tilstrekkelig informasjon fra brukeren, og i legeattesten som følger med uføresøknaden. I noen tilfeller der det for eksempel er medisinsk tvil eller der NAV trenger et bredere bilde av saken, innhentes tilleggsopplysninger fra legen for å få et bedre vurderingsgrunnlag. I krav om mènerstatning innhentes det oftere journaler, men også i disse sakene informerer NAV om formålet med innhentingen.

Lovrevisjon

Akkurat nå er det en lovrevisjon på høring for å tydeliggjøre NAVs tilgang til pasientopplysninger. NAV imøteser en debatt om dette.