Publisert 01.07.09
I dag utvides fedrekvoten til ti uker. Hittil har utvidelse av fedrekvoten vært det tiltaket som har bidratt sterkest til at fedre tilbringer mer tid sammen med barna sine, men det finnes også andre muligheter.
Denne saken er også kronikk i Dagsavisen 1. juli, ved direktør for pensjon og ytelser i NAV Hilde Olsen. Under relatert innhold til høyre kan du lese mer om endringene.
Fedres uttak av foreldrepermisjon har økt de siste 15 årene, både ved at flere fedre tar ut fedrekvote og at de tar ut lengre permisjon. Likevel er det langt igjen til likestilling når det gjelder daglig omsorg for de minste barna. Selv om regelverket gir foreldrene anledning til å dele permisjonen nokså likt, er det stor forskjell på mors og fars uttak av permisjon.
En spørreundersøkelse rettet mot nybakte foreldre viser at mens mødrene i snitt tar ut 43 uker, er fedrene hjemme i sju uker. Lengden på fedrekvoten ser ut til å være førende for fedrenes uttak. Det siste året har fedrekvoten vært på seks uker, men fra og med i dag utvides den til ti uker.
Statistikk fra NAV viser at innføringen av - og økningen i - fedrekvoten er det som isolert sett har bidratt sterkest til at fedrene nå tilbringer mer tid sammen med barna. Samtidig viser undersøkelsen at halvparten av mødrene tar ut ferie hele eller deler av den tida far tar ut fedrekvote. Kanskje har dette hindret mange fedre i å få hovedansvaret for barneomsorgen under tida de tar ut sin permisjon? Utvidelsen til ti uker kan kanskje føre til at fedre blir nødt til å ta på seg hovedomsorgen for barnet, i hvert fall under deler av permisjonstiden.
Det blir interessant å følge med på om fedrenes uttak av permisjon endrer seg like rask som det har gjort ved de to tidligere utvidelsene. Erfaringer tilsier at fedrene raskt følger opp utvidelsene ved å ta ut lengre permisjon. I motsatt retning peker NAV-rapporten som viser at kun en fjerdedel av foreldrene ønsket en utvidelse av fedrekvoten. I tillegg kommer forhold som at kvinner jevnt over har lavere inntekt enn menn. Dette påvirker fedrenes permisjonslengde i negativ retning.
Foreldrepenger fra folketrygden er i dag fastsatt til maksimalt seks ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden (ca. 437.000 kroner per år). Denne grensen er mer tilpasset kvinners lønnsnivå enn menns, noe som gjør at familien oftere taper økonomisk på at far tar permisjon dersom ikke mellomlegget mellom 6G og full lønn kompenseres av arbeidsgiver. Rettigheter slik som betalt ammepermisjon kan også gjøre det lettere for mor å gå tidligere tilbake til jobben, og dermed kunne dele mer av permisjonen med far.
Selv om det ligger en del barrierer i veien for at fedre kan øke sitt uttak av foreldrepermisjon, ligger det også en del muligheter i regelverket som foreløpig er nokså lite benyttet og som kan bidra til at familiene lettere kan tilpasse sitt permisjonsuttak til arbeidssituasjon og familiens økonomi. Da tenker jeg først og fremst på mulighetene knyttet til fleksibelt uttak av foreldrepenger.
De fleste foreldrene tar ut foreldrepermisjonen sammenhengende i én periode, og fedrene tar gjerne ut fedrekvoten de siste ukene av permisjonstiden. Når fedrekvoten blir utvidet til ti uker, kan det bli vanskeligere for en del fedre å ta ut hele fedrekvoten, i hvert fall hvis hele fedrekvoten skal tas ut i en sammenhengende bolk. Fleksibelt uttak av fedrekvoten og foreldrepermisjonen kan dempe eventuelle økonomiske utfordringer og også tilpasningsutfordringer på arbeidsplassen og hjemme.
Ifølge regelverket kan foreldrepermisjon tas ut inntil barnet fyller tre år. Dette gir utallige muligheter for tilpasninger. Man kan f.eks. ta ut én dag per uke i 50 uker eller én dag annenhver uke over to år. Problemer knyttet til økonomi - slik en del foreldre peker på - vil da bli vesentlig mindre. Fleksibelt uttak gir også store muligheter for å tilpasse permisjon til arbeidssituasjonen, og begge foreldrenes ønske om å være sammen med barnet.
Del på Facebook
Del på Twitter