Det kan gis stønad til spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare for å avhjelpe funksjonsnedsettelser i dagliglivet og tilknyttet arbeidslivet.
Hva slags utstyr en kan få låne er avhengig av behovet. Forutsetningen er at en har en vesentlig og varig funksjonshemming (over 2 år), og at det er nødvendig og hensiktsmessig med spesialtilpasset datautstyr.
Det kan gis stønad til spesialtilpassede datahjelpemidler. Det vil si at det kan gis spesialtilpasning for betjening av standard datautstyr dersom det som følge av funksjonsnedsettelsen er nødvendig for at en skal kunne nyttiggjøre seg eget / arbeidsgivers / skolens e.l datautstyr.
Spesialtilpasning vil si å lage nye individuelle løsninger når vanlig tilpasning ikke er tilstrekkelig. Eksempel på spesialtilpasning kan være leselist, skjermleser, skjermstyring til syntetisk tale m.m.
Det kan gis stønad til spesielt tilrettelagt programvare. Dette er programmer som skal kompensere for manglende ferdigheter og bedre funksjonsevnen.
Anskaffelse av ordinært datautstyr dekkes ikke, og den som søker om spesialtilpassede datahjelpemidler har ansvar for å se til at utstyret er hensiktsmessig å spesialtilpasse. Hjelpemiddelsentralen vil kunne gi råd i forhold til hvilket datautstyr som vil egne seg for spesialtilpasning.
Etter vedtak i Stortinget er tilskudd til standard datautstyr avviklet fra og med 1. juli 2010.
Barn under skolepliktig alder, skoleelever og personer som har fått innvilget utdanningstiltak fra NAV (tidligere yrkesrettet attføring) kan i noen tilfeller fortsatt gis utlån av ordinært datautstyr dersom krevende tilpasninger av datautstyret og hjelpemidlene gjør det mest hensiktsmessig å innvilge en totalløsning.
Når det gjelder standard datautstyr til bruk i arbeidslivet anses det for å være en del av arbeidsgivers tilretteleggingsansvar.
Standard datautstyr som inngår som en delkomponent i en hjelpemiddelløsning som er nødvendig for at den som søker skal kunne kommunisere, vil fortsatt kunne dekkes. Det er en forutsetning at alternativet er et dyrere kommunikasjonshjelpemiddel.
Som med andre typer hjelpemidler er det de ansvarlige på den arenaen hjelpemidlet skal brukes som kan hjelpe med søknadsprosessen. Som arbeidstaker kan en kontakte sin leder, som elev er det skolen og som student kan en kontakte konsulenttjenesten for funksjonshemmede studenter på lærestedet. Skal hjelpemidlet brukes hjemme, bør kommunens helsetjeneste eller skolen bistå.
Søknad om datautstyr skal alltid gå via kommunen dersom behovet dreier seg om grunn- og videregående skole eller dagliglivets gjøremål. Det er kommunen som har ansvaret for å utrede og begrunne søknaden, og å koordinere den hjelpen som gis. Kommunen kan be om assistanse på områder hvor de ikke har kompetanse. Hjelpemiddelsentralene skal gi kommunene bistand der det er behov for det.
Samarbeidspartnere i saker som gjelder datautstyr kan være:
I komplekse saker kan prosessen med å finne det riktige hjelpemidlet ta noe tid, fordi det kan være nødvendig at flere instanser er inne i saken for å bistå i utredningen. NAV Hjelpemiddelsentral kan bidra med hjelp til utprøving både ved å stille utstyr til rådighet og ved å bidra faglig. I noen saker er det helt nødvendig at NAV Hjelpemiddelsentral er med under utredningen. Dette gjelder saker hvor det kan bli nødvendig med utlån av svært kostbart utstyr, eller hvor problemstillingen er vanskelig eller sjelden og kommunen ikke har mulighet for å ha kompetanse.
